SVs totalitære ansikt

Det har over lengre tid slått meg at forbløffende mange mennesker som har sterke sympatier med SV er lite tolerante overfor andre som representerer verdier som ikke stemmer med deres verdensbilde. SV har i mange tilfeller stått fram med synspunkter som er direkte dobbeltmoralske. De kritiserer Israel, går i tog mot Israel og ønsker boikott av Israelske varer samtidig som de går meget stille i dørene når det gjelder totalitære stater som regelmessig bryter menneskerettigetene.

De har ingen problemer med å kalle kristne sneversynte og intolerante uten å innse at de gjør det samme selv på andre områder. Javisst er det sant at mange som kaller seg kristne er bakstreverske og konservative, men det er ikke poenget i denne sammenhengen. Utfordringen er at skal en organisasjon framstå som et seriøst politisk alternativ bør man unngå å havne i en situasjon hvor man sitter i glasshus.

Det nylige avsluttede landsmøtet til SV har på mange måter vist deres sanne ansikt. Et ansikt mange lenge har gjenkjent uten å helt skjelne konturene. Det er nå ganske klart at SV ønsker en sterk stat som med en kraftig hånd skal styre det norske folk. De som ikke ønsker å legge seg under dette regimet og som representerer holdninger som i det sosialistike miljøet betraktes som politisk ukorrekt skal trues til taushet. I mine øyne framstår dette som totalitære holdninger som minner faretruende om kommunisme.

Det er nå 20 år siden det kommunistiske imperiumet gikk i oppløsning. Det viste seg at østblokken hadde forvitret gjennom mange år og fattigdommen og forfallet som nå ble åpenbart for alle skyldtes et system som undertrykket den frie tanke og som kvalte etthvert forsøk på nytenkning og innovasjon. Det som ikke stemte overens med statens eller partiets ideologi ble ikke annerkjent eller i værste fall brutalt undertrykt.

Det var ikke plass for mennesker med pågangsmot og nye ideer i dette systemet. Privat initiativ ble overhodet ikke oppmuntret. Uniformering av tanke og holdninger var revolusjonens målsetning. Jeg får frysninger på ryggen når SV nå så klart identifiserer seg med dette tankegodset som i et historisk perspektiv har vist seg å kue eller direkte motarbeide mangfold og utvikling. I mine øyne er den sosialismen de forfekter et puritansk religiøst system med sin egen moralkodeks som slår hånden av hver den som ikke passer inn. Legg merke til at etthvert religiøst system, det være seg sosialistisk, kristent, jødisk, islamsk eller for den saks skyld buddistisk, er undertrykkende.

Skolesatsing i USA

Det er ikke bare i Norge at utdanningsdebatten raser. I USA har President Obama tatt til orde for kvalitetsheving i den amerikanske skolen. Der har også resultatene falt over flere år. Næringsliv og politikere er bekymret for framtiden både for nasjonen og dens ungdom.

Obama foreslår å gi de dyktigste lærerne høyere lønn. De udugelige lærerne må ut av klasserommet. Skoleåret og skoledagen skal bli lengre. Lærerlønningene generelt skal økes og rekrutteringen til yrket må styrkes. Barna skal forberedes på skole og læring så tidlig som mulig i barnehagen, og den høyere utdanningen må bli bedre. Til tross for økonomiske nedgangstider ønsker presidenten å bruke betydelig høyere summer på utdanning.

Han ønsker at skolen skal bli mer resultatorientert, og framgang skal måles innenfor hovedsakelig to hovedområder: lesing og matematikk. Spesielt realfagene er viktige. Mye innovasjon og forskning er avhengig av høy kompetanse innenfor fysikk, biologi og matematikk.

Noen av forslagene møter motstand både i lærernes fagforeninger og i Obamas eget parti. Men, de er alle enige om er at noe må gjøres med den amerikanske skolen. Vi får håpe Obama lykkes med satsingen. Det er ingen tvil om at USA er en av de viktigste motorene i verdensøkonomien, noe som påvirker framtidsutsiktene for mange nasjoner.

Venezuela

Folket i Venezuela har nylig avgjort gjennom en folkeavstemming at den sittende presidenten, Hugo Chavez, kan være president så lenge han ønsker såfremt han blir gjenvalgt. Fram til nå har en president i dette oljerike landet kunnet sitte to perioder ifølge grunnloven. Grunnlovsendringen som folket nå har verifisert gir presidenten forholdsvis stor makt, noe grunnloven i utgangspunktet var ment å forhindre.

Hugo Chavez er populær i brede lag av folket etter at han de årene han har sittet ved makten har innført store reformer innenfor helse- og skolesektoren, noe som har kommet mange i den fattige befolkningen til gode. Reformene er finansiert gjennom landets forholdsvis store oljeinntekter. Ettersom prisen på et fat olje har falt som en følge av finanskrisen har noe av reformarbeidet bremset opp.

Hugo Chavez har vært en høylytt motstander av USA og har kritisert stormakten for økonomisk imperialisme og en kapitalisme som øker skillet mellom fattig og rik. I sitt eget land har han kneblet mye av mediene gjennom sensur, noe som ikke er uvanlig for diktaturlignende regimer. Opposisjonen i Venezuela anfører at en av grunnene til at Chavez foreslåtte grunnlovsendring fikk flertall skyldes at mediene er kontrollert av sosialistene.

Historien har vist til nærmest det kjedsommelige at makt korrumpterer. Det er ikke urimelig å anta det vil komme flere forslag fra myndighetene som vil sette Venezuelas skjøre demokrati i fare. Det har også vist seg at uinnskrenket makt fordelt på få hender har fratatt befolkningen sivile rettigheter, har ført til utstrakt korrupsjon, gitt innbyggerne dårligere levestandard og fristet makteliten til å karre til seg store økonomiske fordeler.

Når Øst-Tyskland falt ble innbyggerne rasende og sjokkerte når de ble kjent med kommunist elitens liv i sus og dus. Det har også vist seg at Sovjetunionens høye idealer om likestilling mellom kjønnene og at ingen folkeslag skulle diskrimineres bare var tomme ord. Ingen kvinner ble gitt adgang til politbyrået, og antisemmitisme var utbredt i denne tidligere stormakten.

De landene som har en sterk grunnlov som ivaretar individets rettigheter og som har spredt makten over flere institusjoner har på mange måter vært forbilder for mange av landene som har oppnådd uavhengighet etter den andre verdenskrig. I Norge har vi en lovgivende forsamling, Stortinget. Høyesterett ivaretar rettssikkerheten og regjeringen har en utøvende funksjon. Disse tre skal i teorien sørge for at intet enketmenneske får for stor makt, samt at de skal balansere den makten en nasjonalstat er i besittelse av. Vi får håpe at grunnlovsendringen i Venezuela ikke fratar landet disse viktige maktfordelingsprinsippene.