Paradis

I dag følte jeg meg ledet til å lese de første kapitlene av 1. mosebok igjen. Plutselig stod 3:22 ut: ” Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!”

Som vi alle vet ble Adam og Eva plassert i hagen i Eden. God sa til dem at de ikke skulle spise av treet som ga kunnskap om godt og ondt som stod midt i hagen. Der stod også livets tre. De kunne spise fra hvilket som helst tre i hagen, unntatt det ene. Dette verset indirekte sier at Adam og Eva spiste fra alle trærne unntatt livets tre. Detter er ikke bare merkverdig, det er ytterst rart. Dette har dog store konsekvenser for oss som nå blir ledet tilbake til den type liv som hagen representerer.

Dette verset i 1. mosebok åpenbart bekrefter 1. Kor 15:45; ” Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.” Vi er nå i en bedre stilling enn hva Adam var i, fordi vi nå eter av livets tre som er Kristus. Jeg tror Kristus er noe mer enn en person. Ordet Kristus innebærer også en spesiell type liv som blir opprettholdt av den samme guddommelige kraften som reiste Jesus opp fra graven. Vår frelse er evig sikret i Ham. Adam, derimot, kunne bli gjort om til støv igjen (1. mos 3:19), fordi han ikke hadde ett av treet som gir evig liv. Noas ark er også et bilde på vår evige forsikring i Ham. Husk at det var Gud som lukket døren bak Noa (1. mos 7:16).

Jeg tror de to trærne representerer to bilder. Treet om kunnskap om godt og ondt står for adskillelse, med andre ord løgnen om at vi kan opprettholde liv utenfor Gud. Livets tre er dermed et bilde på enhets eller unions livet; Han i meg og jeg i Ham. En perfekt balanse av liv som samarbeider mot det ypperste mål som er overflodslivet i frihet – livet i hagen – hvor vi er fullkomne og perfekte i Ham, det gjelder både ånd, sjel og kropp. Der er det ingen syndig natur vi må stå imot, intet kjøtt å overvinne. Dødsstøtet mot begge disse fant sted på korset. Våger vi å tro dette?

Et annet interessant aspekt med alt dette er at Adam var gitt i oppdrag å herske over jorden, det materielle. I den nye tidsalder, hvor vi som er sønner og døtre av den levende Gud spiser av livets tre, er vi forfremmet til å herske i den åndelige verden også. Husk at vi nå er satt i himmelen med Ham. Dette er definitivt et mysterium.