Formaning

Det finnes noen ord som har en negativ klang i mine ører. Formaning er ett av disse. Vi finner ordet flere steder i det nye testamente. En av grunnene til at det vekker negative assosiasjoner er at det er mange kristne og ikke minst forkynnere som tror at ordet formaning innebærer en rett til å refse atferd, og ikke minst til å oppfordre mennesker til å ta seg sammen og leve rett i henhold til hva de mener er et godt og gudfryktig kristent liv.

Denne bruken av ordet finner vi i typiske religiøse, loviske kretser som er opptatt av moral, etikk og såkalte kristne verdier. I disse sammenhengene er det lett å ty til "formaninger" for å vekke den kristne og prøve å få vedkommende til å yte mer for kirken og sine medmennesker. Formaningene blir gjerne framstilt som Guds lov, eller hva som skal til for å bli akseptert av Gud.

Denne bruken av ordet bygger på en grunnleggende misoppfatning av den nye pakt som Jesus innstiftet. Vi er ikke lenger underlagt budene og vi er akseptert av Gud ved tro. Intet menneske kan bli rettferdiggjort gjennom egne gjerninger. Det er derfor ordet formaning i et nådeperspektiv dreier seg om å oppmuntre hverandre til å feste blikket på Jesus og ikke oss selv. Når vi fokuserer på oss selv ser vi tydelig våre tilkortkomninger. Da er det lett å bli motløs og troen mister sin oppmuntrende kraft. Den største utfordringen er dog at vi begynner å kjempe i egen kraft for å forbedre oss. Det innebærer at vi på ny har lagt oss under loven. Der finnes ikke velsignelsen.

Når vi derimot oppmuntrer hverandre til å feste blikket på Jesus ser vi Hans muligheter, Hans kraft og det er i en denne tilstanden at troen vår øker og Gud får anledning til å endre oss innenfra og ut. Det er ikke vanskelig å fremme utvending endring gjennom trusler eller manipulerende teknikker. Endring innenfra og ut er livsforvandlende og er noe Gud er ekspert på når vi fester blikket på Ham i tillitsfull tro.

Adam og Eva

Det er mange som hevder at nåden er et nytt konsept som liberale forkynnere utbrer til stor skade for Guds rike. De som sier dette har ikke oppdaget at vi finner nåden allerede i det tredje kapitlet i første Mosebok.

Vi befinner oss i Edens hage og Adam og Eva har akkurat ett frukten av livets tre og deres øyne er blitt åpnet for å forstå moralske og etiske prinsipper. Å spise av treet var det eneste forbudet Gud hadde gitt dem. Nå har de syndet mot Hans ord. Hva gjør de nå? De ser sin nakenhet, med andre ord sin synd. Deretter ikler de seg fikenblader for å skjule sin tilkortkommenhet. Dette symboliserer hvordan mange kristne i egen kraft prøver å bygge sin egen rettferdighet gjennom å gjøre de rette tingene.

Ut på kvelden kommer Gud ut i hagen som vanlig for å være sammen med Adam og Eva, slik Han har gjort siden skapelsen. Gud finner ikke Adam og Eva og roper derfor etter dem. Beskjemmet kommer Adam og Eva ut av buskene med sine latterlige fikenblader om livet. Hva gjør Gud? Han ikler dem skinnklær og dekker deres nakenhet. Dette peker opplagt mot korset hvor Jesus har gitt oss sin rettferdighet. En rettferdighet som ikke noe menneske kan oppnå i egen kraft. Som med Adam og Eva så er det Gud som skjuler vår nakenhet og synd.

Legg merke til at i fortellingen om Adam og Eva så endrer ikke Gud sin oppfatning av mennesket til tross for at det har syndet. Han opptrer som normalt og ønsker felleskap med sine skapninger. Det er Adam og Evas oppfatning av Gud som har endret seg. De tror Gud er sint og gjemmer seg. Slik er det alltid når vi gjør noe galt. Vi tror at Gud har endret sitt syn på oss. Men, det er vi som har blitt endret i vårt syn på Gud. Det er derfor av avgjørende betydning at budskapet om Guds nåde når ut til flest mulig, og at mennesket får en klar forståelse av at Gud ikke er verken oppgitt, skuffet eller sint.

Korset viktigste anvendelse er ikke at Jesus har renset oss for alltid, selv om det er en viktig sannhet. Jesus kom for at vår endrete tilstand skulle bli gjenopprettet og at vår feilaktige oppfatning av Gud skulle bli brakt i harmoni med hvordan Han faktisk ser på oss. Ta ikke feil av dette: Gud er på vårt parti! Guds nåde var allerede i virksomhet i Edens hage! Etter at Adam og Eva hadde syndet ble de utestengt fra hagen og deres fortrolig forhold til Gud var ødelagt. Men, etter korset er på veien på ny åpnet og vi kan ha det samme nære og fortrolig forholdet til Gud som disse to opprinnelig hadde.

Et annet interessant aspekt ved denne fortellingen er at Gud ga Adam og Eva kun et bud. Det gikk ikke lang tid før de to første menneskene brøt dette. Allikevel finnes det velmenende og forvirrede kristne i mange leire som mener at de ti bud fortsatt gjelder og at vi skal overholde disse. Når de to første som levde i fullkommen harmoni med Gud klarte å bryte det ene budet, hvordan skal da vi klare å holde ti? Historien viser med all tydelighet prinsippet Paulus hevder; nemlig at bud og forbud vekker lysten i oss til å bryte disse. Derfor sier det Nye Testamente at vi lever som om vi er uten lov, men at Gud har gitt oss et nytt hjerte som motiverer oss og gir oss kraft til å leve slik at vi ikke skader oss selv eller omgivelsene. Og når vi faller, noe vi alle gjør rimelig regelmessig, så trenger vi å vite at vi allerede er tilgitt!