Formaning

Det finnes noen ord som har en negativ klang i mine ører. Formaning er ett av disse. Vi finner ordet flere steder i det nye testamente. En av grunnene til at det vekker negative assosiasjoner er at det er mange kristne og ikke minst forkynnere som tror at ordet formaning innebærer en rett til å refse atferd, og ikke minst til å oppfordre mennesker til å ta seg sammen og leve rett i henhold til hva de mener er et godt og gudfryktig kristent liv.

Denne bruken av ordet finner vi i typiske religiøse, loviske kretser som er opptatt av moral, etikk og såkalte kristne verdier. I disse sammenhengene er det lett å ty til "formaninger" for å vekke den kristne og prøve å få vedkommende til å yte mer for kirken og sine medmennesker. Formaningene blir gjerne framstilt som Guds lov, eller hva som skal til for å bli akseptert av Gud.

Denne bruken av ordet bygger på en grunnleggende misoppfatning av den nye pakt som Jesus innstiftet. Vi er ikke lenger underlagt budene og vi er akseptert av Gud ved tro. Intet menneske kan bli rettferdiggjort gjennom egne gjerninger. Det er derfor ordet formaning i et nådeperspektiv dreier seg om å oppmuntre hverandre til å feste blikket på Jesus og ikke oss selv. Når vi fokuserer på oss selv ser vi tydelig våre tilkortkomninger. Da er det lett å bli motløs og troen mister sin oppmuntrende kraft. Den største utfordringen er dog at vi begynner å kjempe i egen kraft for å forbedre oss. Det innebærer at vi på ny har lagt oss under loven. Der finnes ikke velsignelsen.

Når vi derimot oppmuntrer hverandre til å feste blikket på Jesus ser vi Hans muligheter, Hans kraft og det er i en denne tilstanden at troen vår øker og Gud får anledning til å endre oss innenfra og ut. Det er ikke vanskelig å fremme utvending endring gjennom trusler eller manipulerende teknikker. Endring innenfra og ut er livsforvandlende og er noe Gud er ekspert på når vi fester blikket på Ham i tillitsfull tro.