Herligheten i en fullt ut levende sjel

Skrevet av DeeDee Winter - oversatt av Ole Henrik Skjelstad
Originalens tittel: The Glory of a Fully Alive Soul

Det er få som forstår det mektige i det Gud gjorde når Han skapte våre sjeler og den funksjon de er tiltenkt. De er fullkomment skapt til å være fullt ut aktive og levende på enhver måte. Det å betrakte våre gjerninger og reaksjoner som noe mindre enn det idealet vi tror er Kristuslivet….noe som sier at om vi bare stod stødigere i unionen med Kristus og ikke var så___(fyll inn det blanke feltet med det du ikke liker med deg selv)___så kunne vi oppføre oss mer likt Jesus eller bli mer lik Jesus. Hvor mange ganger har vi hørt noe sånt som dette? Vi har en misforstått ide om hvordan den menneskelige Jesus var, og vi bringer med oss den samme falske ideen inn i våre egne liv som en standard vi må nå…..når Han faktisk ønsker å leve i vår menneskelige unikhet, den personen som Han skapte oss til å være.

Fra det øyeblikket vi ble gjenfødt av Hans Ånd er det Kristus som lever våre liv! Før vi mottok Kristus så var vi i et samarbeidsforhold med denne verdens gud. Dette arbeidsfellesskapet ble brakt til korset (Romerne 6:6-8) når vi tok imot Ham som vår frelser. Vår Gudskapte menneskelighet…sjel og kropp, som Bibelen sier er ”skapt på skremmende, underfullt vis”…ble gjort nye for å bli brukt av Kristus som et kar til ære. Vi opplever store endringer i våre liv når vi begynner å erfare Kjærlighet levd som oss, men en enda dypere forandring skjer i vår oppmerksomhet eller bevissthet når vi begynner å innse at vi er sammenføyd med Ham i en ånd/Ånd (1 Kor 6:17), en enhet så sikker at vi kan si som Jesus, ”Jeg gjør ikke noe av meg selv..”. Denne gjenopprettede enheten var hele hensikten med korset…at Han ville bringe oss tilbake til det unionsforholdet vi hadde før fallet. Denne enheten bli en realitet ikke lenge etter at Jesus hadde bedt sin herlighetsbønn i Johannes 17…”At de må bli ett slik som vi er ett”…men først måtte Han gå til sitt kors. Den eneste måten som Hans ord kunne bli oppfylt var gjennom sin død, oppstandelse og oppstigning. Den samme prosessen finner nå sted i oss gjennom våre sjeler. Det er gjennom det ”at vi bærer omkring i våre kropper Jesu død” at andre får liv. Dette er grunnen til at det er ytterst viktig at våre sjeler er fullt ut levende og aktive!

Vi lærer i skriften at mennesket er tredelt…ånd, sjel og kropp (1Tess 5:23). Vår ånd er vårt virkelige selv, skapt i Guds bilde, og er det som blir sammenføyd med Ham når vi sier ”Ja” til Hans kall. Våre sjeler uttrykker denne ånd/Ånd unionen. Ånd er satt sammen av hjerte, sinn og vilje og er fiksert i Ham. Våre sjeler er satt sammen av følelser og emosjoner. Vår kropp er den fysiske delen av vår væren. Vi har ånd-sinn…hvor vi vet (1 Kor 2:16) og i tillegg et sjel/kropp sinn hvor vi tenker og resonnerer (Ef 4:23). Nå når vi har lagt dette grunnlaget la oss se på et avsnitt i skriften hvor Jesus knytter hele den pakken som er ”oss” sammen. Det er Matteus 16:13-26 ,hvor Jesus livaktig instruerer sine disipler om hvordan deres liv kommer til å bli. Det begynner i 16:13 hvor Jesus spør hvem de tror Han er, og Peter svarer at Han er Kristus. Jesus sier at kjøtt og blod har ikke fortalt ham dette…noe som betyr at vi må ha en åpenbaring gjennom Ånden for å forstå Gud…og på denne klippen av tro/åpenbaring bygger Han sin kirke.

La oss nå hoppe fram til det siste verset og snakke om våre sjeler. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men det var mange år hvor det eneste jeg ønsket var å kaste vrak på min sjel! Jeg var altfor redd for mine følelser og tanker. Jeg ønsket å leve i Nirvana…et fredfylt sted uten krusninger. Å, det var deilig når jeg ”følte” meg glad og lykkelig, men la noe eller noen forstyrre meg og jeg gikk i forsvarsposisjon eller havnet i fordømmelse, fordi jeg klarte rett og slett ikke å ”være lik Jesus”. Lite visste jeg da at det å ”forsøke” å ”være like Jesus” var synden fra Edens hage…når Eva ble fristet til å ”bli lik Gud”. Jeg oppdaget at Gud hadde en ting eller to å lære meg om min sjel, dens nødvendighet og dens rettmessige plass.

En dag jeg plutselig ble fylt av en veldig sjalusi ovenfor en venn jeg hadde elsket i mange år kom Guds åpenbaring til meg. Jeg visste ikke om noe annet enn å fornekte sjalusien ….å prøve å forsikre meg om at jeg ikke var sjalu, man at jeg var Kristus i min form. Like raskt som ordene av fornektelse kom ut av meg svarte Herren meg: ”Du er ikke sjalu ovenfor henne, du er sjalu på hennes vegne. Det er min sjalusi i deg for henne slik at hun skal kjenne meg slik som du gjør.” Jeg sa meg umiddelbart enig i at det kom hun til å gjøre!

Men mens jeg lot denne sannheten svirre omkring i hodet mitt forsto jeg at hver eneste følelse fra kjærlighet, fred, tålmodighet, vennlighet og overbærenhet til sinne, hat og sjalusi kunne enten bli brukt riktig eller galt….galt før jeg ble født på ny av Hans ånd, den gang når selv min kjærlighet egentlig tjente mine egne hensikter….til riktig. Slik som nå når min sjalusi er for en annen. Noe som tjener en evig hensikt gjennom det å bli enig med Gud om min venn. Alt som Gud sier om Seg Selv og uttrykker i skriften er Han i/som oss!

Matt 16:24-26 sier… ”Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?”

Jesus sier vi skal ta opp vårt kors og følge Ham. Å følge Ham er rett og slett å leve våre vanlige liv mens Han ”får oss til å følge Hans veier.” Jeg pleide å være oppmerksom på vekten som ble lagt på "miste" og "liv", men nå så jeg at vekten var på "sitt/vår"….noe som hentydet til enhver falsk ide om uavhengig eller separat liv. Vi må få dette faktum på plass, at det er ikke noe i oss som er atskilt fra Ham, før vi kan fullbyrde vårt høye kall som mellommenn ….binde og løse på vegne av de Herren gir til oss.

Jesus sa at for å oppfylle alt dette Han hadde sagt måtte Han gå veien om korset og dø…noe som Peter svarte ”Nei!” til. På en meget kraftig og avslørende måte kaller Jesus ham satan.

Deretter følger kremen på kaka! Hva gagner det et menneske å miste sin sjel? Det vil si å aldri gi uttrykk for intensiteten i følelsene våre, noe som får fram korset i oss…vår død og oppstandelse. Det er når vårt mål er å leve en liksom eksistens som i grunnen er akkurat det samme som Peter gjorde når han sa til Jesus at Han ikke måtte gå til korset…og det er satans evangelium…selv i dag når han fordømmer oss for hvilken som helst negativ følelse!! ”Det er ikke spesielt likt Kristus” sier han, og inntil vi er etablert i det faktum at vi er Ham vil vi fortsette denne jakten hvor vi prøver å etterligne dette falske bildet av Jesus vi har blitt lært.

Ser du hvor viktig det er å ha en fullt ut fungerende menneskelighet? Det er den eneste måten korset kan gjøre sin gjerning i oss og vi kan være de forbederne som vi var skapt til å være...bære Hans liv, dø daglig…med-frelsere med Kristus!

Jesus sier at det er VI som har nøklene…til å binde og løse mennesker og deres liv…nøklene til å bringe andre til Hans liv og kjærlighet…til å snu tragedier…til å helbrede knuste hjerter…til å sette disse fri som Gud gir oss…til å føre de fram til helhet…alt ved vårt ord! Våre utrolig verdifulle sjeler er hjelpemiddelet for Hans kors!

La oss gjøre det som Ånden kommanderte disiplene i Apostelgjerningene..”Gå, stå og tal i templet alle disse ordene fra Hans liv.” La oss ikke lenger gi eller tro på et halvt evangelium som alltid forlater oss i en stilling hvor vi må forbedre oss selv!

Vandre ved tro i ”dette” Livet…Hans Liv…levd fullt ut av oss…


De av leserne som ønsker å forstå mer av det nye livet i Kristus som vi nå lever som Ham til tross for det vi opplever, forstår og tolker som negative ting på grunn av vår religiøse utdannelse henvises til Norman Grubbs bok "The Spontaneous You"