Notatet er oversatt til Norsk med tillatelse av Bertie Brits. This note is translated into Norwegian with the permission from Bertie Brits.
Under loven ofret mennesker dyr og prøvde å leve et hellig liv i forventning om at de ville bli rettferdiggjorte (evig liv under Messias herredømme). For at et menneske skulle ha løfte om evig liv og oppstandelse fra de døde måtte det ha et hellig liv (noe som var umulig pga loven). Paulus kom og ga en fantastisk uttalelse som sa at alt som trengtes nå var tilgjengelig i Jesus som en gratis gave.
Og nå skal dere vite, brødre, at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham. (Apg 13:38-39)
Der hvor Moseloven finner deg skyldig erklærer Jesus deg uten synd!!
Friday, July 31, 2009
Thursday, July 30, 2009
Ikke la noen legge noen skulle på deg - Don't let anybody should on you
Artikkelen er oversatt til Norsk med tillatelse av Paul Anderson-Walsh. The article is translated into Norwegian with permission from Paul Anderson-Walsh. Paul Anderson-Walsh er grunnleggeren av The Grace Project i London. Han har skrevet flere bøker om nåden og den nye pakt. Han er en etterspurt forkynner og en nær venn av Steve McVey.
”Kristendom er bare et sett med regler – Gjør det og ikke gjør det.” Høres det kjent ut for deg? Når vi hører dette prøver vi å overbevise de som sier dette at det er ikke sant. Men dypt inne i oss finnes det en gnagende mistanke om de kanskje har rett.
Og mens vi nå snakker om hvorfor, hvorfor sier Paulus til Timoteus at han skal ”gripe det evige liv”? (1 Tim 6:11-12) Er ikke Timoteus allerede frelst? Jo, han er det, men det mangler tydeligvis noe. Det kristne livet dreier seg ikke om å følge regler eller å gjøre ditt beste. Det handler om så mye mer. Hvis denne generasjonen skal tenne verden i brann og ikke bare brenne seg ut (gjennom å følge regler), hvis denne generasjonen skal lykkes der hvor andre har feilet da må den følge Paulus råd og gripe det evige liv.
Men, hva betyr det? Når Moses møter Gud som en brennende busk (2 Mos 3:1-5), så forandrer det livet til Moses. Hvordan kan busken brenne uten å bli oppbrent? Svaret er dypsindig; brenslet som opprettholder ilden kommer fra Gud, ikke busken. Moses forståelse av hvordan Gud arbeider blir snudd på hodet når han nå skal påbegynne sin tjeneste med å forandre verden. Når man tjener Gud er det mulig å være i brann uten å brenne ut, fordi brenselet er fra Gud og ikke fra oss. Det forandret Moses liv, noe som igjen forandret verden.
Det kristne livet er ”ikke lenger jeg som lever, men Kristus som lever i meg og det livet jeg nå lever, lever jeg i troen på Guds sønn som elsker meg og som ga seg selv for meg” (Gal 2:20). Det handler ikke om dine anstrengelser. Det er ikke lenger om hva du burde (eller ikke burde). Det dreier seg om Ham som gjør det gjennom deg. Dette er deg evige liv, det Guddommelige livet som Timoteus ble oppfordret å gripe, for å kunne fullføre det løpet Gud hadde lagt foran ham.
Så, før du begynner på dette store eventyret som kalles livet, før du prøver å gjøre noe stort for Gud, la Ham vise deg sin plan. Først la Ham åpenbare seg i deg og deretter vise seg Selv for verden gjennom deg.
Hvis du er klar til å gripe det evige liv så forsikre deg først om at du lar Gud vise deg hvem du virkelig er i Ham.
”Kristendom er bare et sett med regler – Gjør det og ikke gjør det.” Høres det kjent ut for deg? Når vi hører dette prøver vi å overbevise de som sier dette at det er ikke sant. Men dypt inne i oss finnes det en gnagende mistanke om de kanskje har rett.
Og mens vi nå snakker om hvorfor, hvorfor sier Paulus til Timoteus at han skal ”gripe det evige liv”? (1 Tim 6:11-12) Er ikke Timoteus allerede frelst? Jo, han er det, men det mangler tydeligvis noe. Det kristne livet dreier seg ikke om å følge regler eller å gjøre ditt beste. Det handler om så mye mer. Hvis denne generasjonen skal tenne verden i brann og ikke bare brenne seg ut (gjennom å følge regler), hvis denne generasjonen skal lykkes der hvor andre har feilet da må den følge Paulus råd og gripe det evige liv.
Men, hva betyr det? Når Moses møter Gud som en brennende busk (2 Mos 3:1-5), så forandrer det livet til Moses. Hvordan kan busken brenne uten å bli oppbrent? Svaret er dypsindig; brenslet som opprettholder ilden kommer fra Gud, ikke busken. Moses forståelse av hvordan Gud arbeider blir snudd på hodet når han nå skal påbegynne sin tjeneste med å forandre verden. Når man tjener Gud er det mulig å være i brann uten å brenne ut, fordi brenselet er fra Gud og ikke fra oss. Det forandret Moses liv, noe som igjen forandret verden.
Det kristne livet er ”ikke lenger jeg som lever, men Kristus som lever i meg og det livet jeg nå lever, lever jeg i troen på Guds sønn som elsker meg og som ga seg selv for meg” (Gal 2:20). Det handler ikke om dine anstrengelser. Det er ikke lenger om hva du burde (eller ikke burde). Det dreier seg om Ham som gjør det gjennom deg. Dette er deg evige liv, det Guddommelige livet som Timoteus ble oppfordret å gripe, for å kunne fullføre det løpet Gud hadde lagt foran ham.
Så, før du begynner på dette store eventyret som kalles livet, før du prøver å gjøre noe stort for Gud, la Ham vise deg sin plan. Først la Ham åpenbare seg i deg og deretter vise seg Selv for verden gjennom deg.
Hvis du er klar til å gripe det evige liv så forsikre deg først om at du lar Gud vise deg hvem du virkelig er i Ham.
Thursday, July 23, 2009
Sann omvendelse - Real repentance
Artikkelen er oversatt til Norsk med tillatelse av Steve McVey. The article is translated into Norwegian with permission from Steve McVey.
Den verste og farligste løgnen som holder moderne kristne i fangenskap blir forkynt i de fleste kirker hver søndag. Løgnen er: Du må innvie deg til Gud på nytt. ”Hvorfor”, vil du kanskje spørre, ”ville det være en løgn å fortelle folk at de må innvie seg på nytt?” Jeg besvarer ditt spørsmål med et annet spørsmål – ”Hva betyr det å innvie seg på nytt til Gud?” Det fleste ville si, ”Vel, det betyr at vi må omvende oss fra vår selviskhet, fra våre synder, de vi har gjort bevisst og alle våre unnlatelsessynder og forsikre Gud at med Hans hjelp så skal vi forbedre oss.” Det høres så edelt ut. Det er det som gjør det så skummelt.
Se på historien om den fortapte sønn. Han forlot grisebingen med en klar målsetning om å innvie seg på nytt framfor sin far. Er du enig i det? Hans plan var å reise hjem og fortelle sin far at han hadde syndet og at fra nå av ville han tjene sin far på en bedre måte. (”Jeg har syndet mot himmelen og mot deg og er ikke lenger verdig å kalles din sønn. La meg få bli en av dine tjenere.”) ”Jeg har syndet, men lover å bli en god tjener fra nå av.” Kan dette kalles noe annet enn å innvie seg på nytt?
Jeg har i sinne å fortelle deg at når han kom hjem så avslo hans far hans forsøk på å innvie seg på nytt. Hans far insisterte på at han skulle gjennom noe som er så mye større – omvendelse. Omvendelse fra hva? Grisebinger og utenlandsreiser? Nei, omvendelse fra å benekte sin fars betingelsesløse kjærlighet og aksept.
Jeg tror at når Jesus fortalte denne historien så var det med viten og vilje at Han først beskrev hvordan faren først utøste sin kjærlighet over sønnen før sønnen fikk anledning til å holde sin innøvde tale fordi Jesus ønsket at tilhørerne ikke skulle sette likehetstegn mellom det å innvie seg på nytt og motta Guds kjærlighet. Den forvirrede sønnen fikk ikke anledning til å framsi noen løfter. Hans eneste valg var enten å slappe av i sin fars armer og ta imot hans aksept, eller dra seg unna. Slik som historien utvikler seg skjønner vi hvilket valg sønnen gjorde.
Han innviet seg aldri på nytt. I stedet, så omvendte han seg der i fars armer. Ikke dra noen feile slutninger når det gjelder hans omvendelse. Jeg mener han ikke omvendte seg fra sine synder. Det var en del av den forutgående prosessen, men mye viktigere var det faktum at han omvendte seg fra sitt feilaktige syn på sin far. Han hadde trodd at det hans far ønsket var forbedret oppførsel, når det hans far virkelig ønsket var ham selv.
Jeg hevder at sønnens omvendelse ikke skjedde i grisebingen når han bestemte seg for å reise hjem.
Den skjedde i hans fars omfavnelse, når hans far slo sine armer omkring sin sønn og gutten ga opp sin tåpelige ide om å forbedre seg og i stedet falle til ro i sin fars omfavnelse. Han omvendte seg fra et feilaktig bilde av hvem hans far var og det var det som istandsatte ham til å aldri vende tilbake til landet langt borte igjen. Hans beslutning i grisebingen om å innvie seg på nytt var godt ment, men den var grunn og tåpelig. Hans fars omfavnelse gjorde at han skjønte at det han trengte var ikke å innvie seg på nytt, men å omvende seg fra det idiotiske bildet han hadde av sin far.
Har du innviet deg på nytt igjen og igjen? Jeg kan kjenne din smerte. Jeg gjorde det minst en million ganger selv. Jeg oppmuntrer deg nå til å slutte med det. Stopp med det for alltid! Innvie deg aldri på nytt til Gud igjen. I stedet, omvend deg! Ditt behov er ikke å forbedre deg i et religiøst system. Det var kun når jeg omvendte meg fra mitt falske syn om hvem min far er at jeg begynte å erfare frihet. Omvendelse er retningsendring. Å omvende seg vil kanskje bety at din forståelse av hvem Gud er og hvordan du ser på Ham må snus hundre og åtti grader. Vår far ønsker ikke våre løfter. Han vil bare ha oss! Det er når vi virkelig forstår dette at alt endrer seg.
Den verste og farligste løgnen som holder moderne kristne i fangenskap blir forkynt i de fleste kirker hver søndag. Løgnen er: Du må innvie deg til Gud på nytt. ”Hvorfor”, vil du kanskje spørre, ”ville det være en løgn å fortelle folk at de må innvie seg på nytt?” Jeg besvarer ditt spørsmål med et annet spørsmål – ”Hva betyr det å innvie seg på nytt til Gud?” Det fleste ville si, ”Vel, det betyr at vi må omvende oss fra vår selviskhet, fra våre synder, de vi har gjort bevisst og alle våre unnlatelsessynder og forsikre Gud at med Hans hjelp så skal vi forbedre oss.” Det høres så edelt ut. Det er det som gjør det så skummelt.
Se på historien om den fortapte sønn. Han forlot grisebingen med en klar målsetning om å innvie seg på nytt framfor sin far. Er du enig i det? Hans plan var å reise hjem og fortelle sin far at han hadde syndet og at fra nå av ville han tjene sin far på en bedre måte. (”Jeg har syndet mot himmelen og mot deg og er ikke lenger verdig å kalles din sønn. La meg få bli en av dine tjenere.”) ”Jeg har syndet, men lover å bli en god tjener fra nå av.” Kan dette kalles noe annet enn å innvie seg på nytt?
Jeg har i sinne å fortelle deg at når han kom hjem så avslo hans far hans forsøk på å innvie seg på nytt. Hans far insisterte på at han skulle gjennom noe som er så mye større – omvendelse. Omvendelse fra hva? Grisebinger og utenlandsreiser? Nei, omvendelse fra å benekte sin fars betingelsesløse kjærlighet og aksept.
Jeg tror at når Jesus fortalte denne historien så var det med viten og vilje at Han først beskrev hvordan faren først utøste sin kjærlighet over sønnen før sønnen fikk anledning til å holde sin innøvde tale fordi Jesus ønsket at tilhørerne ikke skulle sette likehetstegn mellom det å innvie seg på nytt og motta Guds kjærlighet. Den forvirrede sønnen fikk ikke anledning til å framsi noen løfter. Hans eneste valg var enten å slappe av i sin fars armer og ta imot hans aksept, eller dra seg unna. Slik som historien utvikler seg skjønner vi hvilket valg sønnen gjorde.
Han innviet seg aldri på nytt. I stedet, så omvendte han seg der i fars armer. Ikke dra noen feile slutninger når det gjelder hans omvendelse. Jeg mener han ikke omvendte seg fra sine synder. Det var en del av den forutgående prosessen, men mye viktigere var det faktum at han omvendte seg fra sitt feilaktige syn på sin far. Han hadde trodd at det hans far ønsket var forbedret oppførsel, når det hans far virkelig ønsket var ham selv.
Jeg hevder at sønnens omvendelse ikke skjedde i grisebingen når han bestemte seg for å reise hjem.
Den skjedde i hans fars omfavnelse, når hans far slo sine armer omkring sin sønn og gutten ga opp sin tåpelige ide om å forbedre seg og i stedet falle til ro i sin fars omfavnelse. Han omvendte seg fra et feilaktig bilde av hvem hans far var og det var det som istandsatte ham til å aldri vende tilbake til landet langt borte igjen. Hans beslutning i grisebingen om å innvie seg på nytt var godt ment, men den var grunn og tåpelig. Hans fars omfavnelse gjorde at han skjønte at det han trengte var ikke å innvie seg på nytt, men å omvende seg fra det idiotiske bildet han hadde av sin far.
Har du innviet deg på nytt igjen og igjen? Jeg kan kjenne din smerte. Jeg gjorde det minst en million ganger selv. Jeg oppmuntrer deg nå til å slutte med det. Stopp med det for alltid! Innvie deg aldri på nytt til Gud igjen. I stedet, omvend deg! Ditt behov er ikke å forbedre deg i et religiøst system. Det var kun når jeg omvendte meg fra mitt falske syn om hvem min far er at jeg begynte å erfare frihet. Omvendelse er retningsendring. Å omvende seg vil kanskje bety at din forståelse av hvem Gud er og hvordan du ser på Ham må snus hundre og åtti grader. Vår far ønsker ikke våre løfter. Han vil bare ha oss! Det er når vi virkelig forstår dette at alt endrer seg.
Monday, July 20, 2009
Den onde dag
Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. (ef 6:13)
Ifølge Thayers greske ordbok betyr onde:
1) full of labours, annoyances, hardships
1a) pressed and harassed by labours
1b) bringing toils, annoyances, perils; of a time full of peril to Christian faith and steadfastness; causing pain and trouble
Den onde dag er når du blir overveldet av ytre og indre impulser om å gjøre gjerninger, arbeide i egen kraft, prøve å tilfredstille Gud gjennom egen innsats istedetfor å hvile i Jesus fullbragte verk og la Ham leve sitt overskuddsliv gjennom deg.
Du merker dette presset i mange menigheter/kirker, desverre! Men, la deg ikke overvinne, men bli stående fast på troens grunn hvor velsignelsene og Guds fred råder.
Ifølge Thayers greske ordbok betyr onde:
1) full of labours, annoyances, hardships
1a) pressed and harassed by labours
1b) bringing toils, annoyances, perils; of a time full of peril to Christian faith and steadfastness; causing pain and trouble
Den onde dag er når du blir overveldet av ytre og indre impulser om å gjøre gjerninger, arbeide i egen kraft, prøve å tilfredstille Gud gjennom egen innsats istedetfor å hvile i Jesus fullbragte verk og la Ham leve sitt overskuddsliv gjennom deg.
Du merker dette presset i mange menigheter/kirker, desverre! Men, la deg ikke overvinne, men bli stående fast på troens grunn hvor velsignelsene og Guds fred råder.
Sunday, July 19, 2009
Nådens anstøt - The Offence of Grace
Artikkelen er oversatt til Norsk med tillatelse av Steve McVey. The article is translated into Norwegian with permission from Steve McVey.
Det som mange har problemer med når det gjelder nåden er hvordan den nærmest tilfeldig og uvilkårlig blir spredt av vår Himmelske Far som om den er uutømmelig. Målt etter menneskelig standard er ikke nåden rettferdig. Tross alt, rett er rett. Gi mennesker lillefingeren og de tar hele hånden. Vær barmhjertig med disse som har syndet og før du vet ordet av det så synder alle. Folk bør ligge i de sengene de selv reder. De trenger å lære leksa si. Du må jo tenke over hvilket budskap du sender!
Jesus virket ikke bekymret over dette når han var her på jorden. Han rett og slett elsket mennesker og utøste nåde, nåde og mer nåde på de mest usannsynlige kandidater. Det svir skikkelig for de selvrettferdige når deres egen oppfatning av rett og galt blir brutt, men Jesus virker å aldri ha bekymret seg over hva de tenkte. Det virket som om Han bekymret seg lite over til hvem Han ga så mye. Selv historiene han fortalte sender ut et budskap som må høres helt feil ut i religiøse ører.
I lignelsen om arbeiderne i Matteus 20 så var det slik at de som ble hentet inn for å gjøre det samme arbeidet den siste timen fikk samme lønn som de som hadde jobbet hele dagen. Disse med en beundringsverdig arbeidsetikk som jobbet hard og var pålitelige hadde vært ut i solen hele dagen. Så kommer sløvingene den siste timen og får samme lønn? Kom igjen! Hva er rettferdig med det?
Og så er det den bortkomne sønnen – en religiøs fanatikers verste maretitt. Her har vi den unge mannen i ungdomsgruppen som bestemmer seg for å forlate alt og flytte til Los Angeles. Han ber sin far om å gi ham arven sin (en underfundig insinuasjon om at han egentlig hadde syntes det var best at hans far var død) og drar deretter til den store byen. Hans liv blir snart et eneste tåkehav av Jack Daniels, marihuana og strippe klubber.
Når alle pengene hans er brukt opp og han våkner opp i senga en morgen og kaster blikket på en uflidd crack hore som han ikke engang husker å ha møtt så blir han kastet tilbake til virkelighetens verden. ”Jeg må ut av dette”, tenker han. ”Selv de dårligst betalte gutta hjemme trenger ikke å leve som dette”
Så av gårde drar han, haiker hele veien hjem mens han hele tiden tenker på at han skal bøye seg i støvet når han kommer fram, hvordan han vil love sin far å forbedre seg hvis bare far vil gi ham tilbake sitt gamle rom. ”Jeg vil til og med sove i låven” tenker han ut at han vil si.
Du vet hvordan historien ender. Når denne rufsete, illeluktende sønnen kommer stabbende opp den lange innkjørselen ser hans far ham og kommer øyeblikkelig løpende for full maskin for å møte sønnen sin. Han kaster seg om ham og, uten å bry seg om stanken, begynner å le og gråte, klemmer og kysser ham, alt på en gang. Sønnen er tilgitt før han engang spør.
Gutten blir så berørt at han har vansker med å si noe. Dette var ikke det han hadde forventet. Han klarer å presse ut en halv setning før Far avbryter ham og roper ut beskjeder om å fyre opp grillen, sammenkalle familie og venner, sjekke ut om JTT er ledige (Jerusalem Jazz Trio) og få satt i gang en heidundrende fest! Hmm….det er en merkelig historie, Jesus. Tror du ikke at den sender ut noen feil signaler? ”Nei”, ville vår kjærlige frelser svare. ”Den gir det rette budskapet. Budskapet er dette: Det spiller ingen rolle hvor patetisk du er, hvor dypt du har sunket og hvor lenge du har vært det, Jeg elsker og aksepterer deg.”
Det handler ikke om deg og meg. Det har det aldri gjort og det kommer det aldri til å gjøre. Det handler om Ham og Hans latterlige, irrasjonale, overstrømmende, kjærlighetsfylte nåde. Den selvrettferdige gjengen kan likså godt holde kjeft. Jesus er Jesus og Han kommer ikke til å forandre seg for å tilpasse seg deres forventninger, takk Gud!
Det som mange har problemer med når det gjelder nåden er hvordan den nærmest tilfeldig og uvilkårlig blir spredt av vår Himmelske Far som om den er uutømmelig. Målt etter menneskelig standard er ikke nåden rettferdig. Tross alt, rett er rett. Gi mennesker lillefingeren og de tar hele hånden. Vær barmhjertig med disse som har syndet og før du vet ordet av det så synder alle. Folk bør ligge i de sengene de selv reder. De trenger å lære leksa si. Du må jo tenke over hvilket budskap du sender!
Jesus virket ikke bekymret over dette når han var her på jorden. Han rett og slett elsket mennesker og utøste nåde, nåde og mer nåde på de mest usannsynlige kandidater. Det svir skikkelig for de selvrettferdige når deres egen oppfatning av rett og galt blir brutt, men Jesus virker å aldri ha bekymret seg over hva de tenkte. Det virket som om Han bekymret seg lite over til hvem Han ga så mye. Selv historiene han fortalte sender ut et budskap som må høres helt feil ut i religiøse ører.
I lignelsen om arbeiderne i Matteus 20 så var det slik at de som ble hentet inn for å gjøre det samme arbeidet den siste timen fikk samme lønn som de som hadde jobbet hele dagen. Disse med en beundringsverdig arbeidsetikk som jobbet hard og var pålitelige hadde vært ut i solen hele dagen. Så kommer sløvingene den siste timen og får samme lønn? Kom igjen! Hva er rettferdig med det?
Og så er det den bortkomne sønnen – en religiøs fanatikers verste maretitt. Her har vi den unge mannen i ungdomsgruppen som bestemmer seg for å forlate alt og flytte til Los Angeles. Han ber sin far om å gi ham arven sin (en underfundig insinuasjon om at han egentlig hadde syntes det var best at hans far var død) og drar deretter til den store byen. Hans liv blir snart et eneste tåkehav av Jack Daniels, marihuana og strippe klubber.
Når alle pengene hans er brukt opp og han våkner opp i senga en morgen og kaster blikket på en uflidd crack hore som han ikke engang husker å ha møtt så blir han kastet tilbake til virkelighetens verden. ”Jeg må ut av dette”, tenker han. ”Selv de dårligst betalte gutta hjemme trenger ikke å leve som dette”
Så av gårde drar han, haiker hele veien hjem mens han hele tiden tenker på at han skal bøye seg i støvet når han kommer fram, hvordan han vil love sin far å forbedre seg hvis bare far vil gi ham tilbake sitt gamle rom. ”Jeg vil til og med sove i låven” tenker han ut at han vil si.
Du vet hvordan historien ender. Når denne rufsete, illeluktende sønnen kommer stabbende opp den lange innkjørselen ser hans far ham og kommer øyeblikkelig løpende for full maskin for å møte sønnen sin. Han kaster seg om ham og, uten å bry seg om stanken, begynner å le og gråte, klemmer og kysser ham, alt på en gang. Sønnen er tilgitt før han engang spør.
Gutten blir så berørt at han har vansker med å si noe. Dette var ikke det han hadde forventet. Han klarer å presse ut en halv setning før Far avbryter ham og roper ut beskjeder om å fyre opp grillen, sammenkalle familie og venner, sjekke ut om JTT er ledige (Jerusalem Jazz Trio) og få satt i gang en heidundrende fest! Hmm….det er en merkelig historie, Jesus. Tror du ikke at den sender ut noen feil signaler? ”Nei”, ville vår kjærlige frelser svare. ”Den gir det rette budskapet. Budskapet er dette: Det spiller ingen rolle hvor patetisk du er, hvor dypt du har sunket og hvor lenge du har vært det, Jeg elsker og aksepterer deg.”
Det handler ikke om deg og meg. Det har det aldri gjort og det kommer det aldri til å gjøre. Det handler om Ham og Hans latterlige, irrasjonale, overstrømmende, kjærlighetsfylte nåde. Den selvrettferdige gjengen kan likså godt holde kjeft. Jesus er Jesus og Han kommer ikke til å forandre seg for å tilpasse seg deres forventninger, takk Gud!
Saturday, July 18, 2009
Troens tre
Eva og Adams øyne ble åpnet etter at de hadde spist av frukten fra treet i midten av hagen. De ble som Gud og kunne sjeldne mellom rett og galt. De ble riktignok ikke helt som Gud, fordi selv om de spiste av frukten fikk de ikke liv i seg selv. Slangen fortalte altså en halvsannhet. Han bruker for øvrig fortsatt samme strategi i dag, når han ikke tyr til direkte løgn. La deg derfor ikke lure når han sender sine piler mot deg.
Hva var fordelen med å kunne sjeldne mellom rett og galt? I grunn ingen! Eva og Adam mistet det nære og intime forholdet til Gud. En fordel? Neppe! Nå begynner det å bli interessant! Når mennesket er opptatt av rett og galt, rettferdighet slik vi mennesker tolker dette begrepet utenfor den nye pakts rammer, moral, etikk og verdier så står vi ikke i et nært og intimt forhold til Gud!
Derimot står vi bokstavlig talt og mesker oss med frukt fra det forbudte tre. Er det her velsignelsene ligger? Nei, Eva og Adam ble jo forbannet bort fra hagen. Gud har i sin kjærlighet besluttet å legge velsignelsene under troens tre. Der finnes det kun en person: Jesus.
Hva var fordelen med å kunne sjeldne mellom rett og galt? I grunn ingen! Eva og Adam mistet det nære og intime forholdet til Gud. En fordel? Neppe! Nå begynner det å bli interessant! Når mennesket er opptatt av rett og galt, rettferdighet slik vi mennesker tolker dette begrepet utenfor den nye pakts rammer, moral, etikk og verdier så står vi ikke i et nært og intimt forhold til Gud!
Derimot står vi bokstavlig talt og mesker oss med frukt fra det forbudte tre. Er det her velsignelsene ligger? Nei, Eva og Adam ble jo forbannet bort fra hagen. Gud har i sin kjærlighet besluttet å legge velsignelsene under troens tre. Der finnes det kun en person: Jesus.
Sunday, July 12, 2009
Kristen moral, etikk og verdier
Når slangen (djevelen) fikk overtalt Eva og Adam til å spise av frukten av treet i midten av hagen ble deres øyne åpnet. De så at de var nakne og gjemte seg for Gud, fordi de så sin synd – med andre ord at de hadde vært ulydige mot Gud. De trodde ikke det Gud sa om treet i midten var sant – de trodde ikke sannheten.
At deres øyne ble åpnet betyr bokstavelig at de ble i stand til å sjeldne mellom godt og ondt; de ble ”intelligente”. Dette betyr at før de spiste av treet levde de uten noen lov, unntatt den ene som de brøt. De hadde ingen forestillinger om rett og galt. Forestillingen om verdier, moral og etikk bygger på at vi er i stand til å sjeldne mellom det som er rett og det som er galt.
Moral, etikk og verdier er grunnlagt på Guds bud (som vi må huske ble gitt for at intet menneske kunne skryte på seg fullkommen rettferdighet overfor Gud), kultur, tradisjon og egne preferanser. Når Jesus døde på korset var ett av formålene å lede mennesket tilbake til den uskyldige tilstanden det innehadde før fallet. Derfor har Gud gitt oss et nytt hjerte som når det får åpenbaring om Guds nåde vender blikket mot ham og ikke ytre rammer for oppførsel.
I et nådeperspektiv blir derfor moral, etikk og verdier meningsløse og tomme begreper. Det livet vi nå lever er i Kristus – med andre ord Han lever sitt liv gjennom oss. Hans mulighet til å gjøre nettopp dette ligger i at vi gir slipp på vår menneskelige tendens til å stole på leveregler og stoler på at Han er fullkomment i stand til å uttrykke seg i våre liv.
At deres øyne ble åpnet betyr bokstavelig at de ble i stand til å sjeldne mellom godt og ondt; de ble ”intelligente”. Dette betyr at før de spiste av treet levde de uten noen lov, unntatt den ene som de brøt. De hadde ingen forestillinger om rett og galt. Forestillingen om verdier, moral og etikk bygger på at vi er i stand til å sjeldne mellom det som er rett og det som er galt.
Moral, etikk og verdier er grunnlagt på Guds bud (som vi må huske ble gitt for at intet menneske kunne skryte på seg fullkommen rettferdighet overfor Gud), kultur, tradisjon og egne preferanser. Når Jesus døde på korset var ett av formålene å lede mennesket tilbake til den uskyldige tilstanden det innehadde før fallet. Derfor har Gud gitt oss et nytt hjerte som når det får åpenbaring om Guds nåde vender blikket mot ham og ikke ytre rammer for oppførsel.
I et nådeperspektiv blir derfor moral, etikk og verdier meningsløse og tomme begreper. Det livet vi nå lever er i Kristus – med andre ord Han lever sitt liv gjennom oss. Hans mulighet til å gjøre nettopp dette ligger i at vi gir slipp på vår menneskelige tendens til å stole på leveregler og stoler på at Han er fullkomment i stand til å uttrykke seg i våre liv.
Thursday, July 9, 2009
Kirken
Two thousand years ago God started a revolt against the religion He started. So don't ever put it past God to cause a groundswell movement against churches and Christian institutions that bear His name. If He was willing to turn Judaism upside down, don't think for a moment our institutions are safe from a divine revolt. - Erwin McManus -
Monday, July 6, 2009
Obedience...another word for slavery...or perhaps not
I am sitting here reflecting on the word obedience. I hear and see a lot of people talk about obedience as if everything depends on our ability to be obedient according to how the law defines obedience. However, when I read John, particularly the first chapters, Jesus redefines obedience. He asserts that obedience is to believe in Him, that he is God’s son and that he is send with the mission of saving souls. This is obviously the grace perspective on obedience; simply to believe that what he said about himself is true. Furthermore, this is the truth that will liberate us. So, obedience is for me to rest in the fact that Jesus has saved me. Simple as that.
Sunday, July 5, 2009
We must love
Among Christians in most camps this is a reoccurring theme; we must love those who are not Christians and we must love those who are not familiar with God’s grace. In Mark Jesus says: ”You shall love your neighbor as yourself!” So, those who say this are on Biblical ground. However, if we employ a little logic to what Jesus said it is quite clear that we cannot love our neighbor more than we love ourselves. This is one of the many limitations of the law, because it deals with a limited vessel with limited abilities for love. Moreover, every time the word “must” is used I sense the damp hand of the law on my shoulder.
A much more fruitful approach is: “We love, because He first loved us.” (1 John 4:19). This encourages the believer to receive before he or she can give. The flesh, however, despises this idea because it deprives it of all honor. In addition all the “musts” and “shoulds” which constantly surround us do not make a position of restful receiving any easier. In most Christian circles this is the truth; in order to receive we MUST first give. As I have grown in my own grace walk I am convinced that God’s kingdom and the New Covenant represent everything which is contrary to man’s perceptions. When man says give, grace says receive. When man says you must seek God, grace says God is seeking you. When man says God is angry, grace says God is pleased.
My point is: before we can give anything of eternal value we must (sorry, I just couldn't find a way around that word) first have received something of eternal value which we can pass on. The only source of gifts of eternal value is God.
A much more fruitful approach is: “We love, because He first loved us.” (1 John 4:19). This encourages the believer to receive before he or she can give. The flesh, however, despises this idea because it deprives it of all honor. In addition all the “musts” and “shoulds” which constantly surround us do not make a position of restful receiving any easier. In most Christian circles this is the truth; in order to receive we MUST first give. As I have grown in my own grace walk I am convinced that God’s kingdom and the New Covenant represent everything which is contrary to man’s perceptions. When man says give, grace says receive. When man says you must seek God, grace says God is seeking you. When man says God is angry, grace says God is pleased.
My point is: before we can give anything of eternal value we must (sorry, I just couldn't find a way around that word) first have received something of eternal value which we can pass on. The only source of gifts of eternal value is God.
Subscribe to:
Posts (Atom)