Artikkelen er oversatt til Norsk med tillatelse av Steve McVey. The article is translated into Norwegian with permission from Steve McVey.
Det som mange har problemer med når det gjelder nåden er hvordan den nærmest tilfeldig og uvilkårlig blir spredt av vår Himmelske Far som om den er uutømmelig. Målt etter menneskelig standard er ikke nåden rettferdig. Tross alt, rett er rett. Gi mennesker lillefingeren og de tar hele hånden. Vær barmhjertig med disse som har syndet og før du vet ordet av det så synder alle. Folk bør ligge i de sengene de selv reder. De trenger å lære leksa si. Du må jo tenke over hvilket budskap du sender!
Jesus virket ikke bekymret over dette når han var her på jorden. Han rett og slett elsket mennesker og utøste nåde, nåde og mer nåde på de mest usannsynlige kandidater. Det svir skikkelig for de selvrettferdige når deres egen oppfatning av rett og galt blir brutt, men Jesus virker å aldri ha bekymret seg over hva de tenkte. Det virket som om Han bekymret seg lite over til hvem Han ga så mye. Selv historiene han fortalte sender ut et budskap som må høres helt feil ut i religiøse ører.
I lignelsen om arbeiderne i Matteus 20 så var det slik at de som ble hentet inn for å gjøre det samme arbeidet den siste timen fikk samme lønn som de som hadde jobbet hele dagen. Disse med en beundringsverdig arbeidsetikk som jobbet hard og var pålitelige hadde vært ut i solen hele dagen. Så kommer sløvingene den siste timen og får samme lønn? Kom igjen! Hva er rettferdig med det?
Og så er det den bortkomne sønnen – en religiøs fanatikers verste maretitt. Her har vi den unge mannen i ungdomsgruppen som bestemmer seg for å forlate alt og flytte til Los Angeles. Han ber sin far om å gi ham arven sin (en underfundig insinuasjon om at han egentlig hadde syntes det var best at hans far var død) og drar deretter til den store byen. Hans liv blir snart et eneste tåkehav av Jack Daniels, marihuana og strippe klubber.
Når alle pengene hans er brukt opp og han våkner opp i senga en morgen og kaster blikket på en uflidd crack hore som han ikke engang husker å ha møtt så blir han kastet tilbake til virkelighetens verden. ”Jeg må ut av dette”, tenker han. ”Selv de dårligst betalte gutta hjemme trenger ikke å leve som dette”
Så av gårde drar han, haiker hele veien hjem mens han hele tiden tenker på at han skal bøye seg i støvet når han kommer fram, hvordan han vil love sin far å forbedre seg hvis bare far vil gi ham tilbake sitt gamle rom. ”Jeg vil til og med sove i låven” tenker han ut at han vil si.
Du vet hvordan historien ender. Når denne rufsete, illeluktende sønnen kommer stabbende opp den lange innkjørselen ser hans far ham og kommer øyeblikkelig løpende for full maskin for å møte sønnen sin. Han kaster seg om ham og, uten å bry seg om stanken, begynner å le og gråte, klemmer og kysser ham, alt på en gang. Sønnen er tilgitt før han engang spør.
Gutten blir så berørt at han har vansker med å si noe. Dette var ikke det han hadde forventet. Han klarer å presse ut en halv setning før Far avbryter ham og roper ut beskjeder om å fyre opp grillen, sammenkalle familie og venner, sjekke ut om JTT er ledige (Jerusalem Jazz Trio) og få satt i gang en heidundrende fest! Hmm….det er en merkelig historie, Jesus. Tror du ikke at den sender ut noen feil signaler? ”Nei”, ville vår kjærlige frelser svare. ”Den gir det rette budskapet. Budskapet er dette: Det spiller ingen rolle hvor patetisk du er, hvor dypt du har sunket og hvor lenge du har vært det, Jeg elsker og aksepterer deg.”
Det handler ikke om deg og meg. Det har det aldri gjort og det kommer det aldri til å gjøre. Det handler om Ham og Hans latterlige, irrasjonale, overstrømmende, kjærlighetsfylte nåde. Den selvrettferdige gjengen kan likså godt holde kjeft. Jesus er Jesus og Han kommer ikke til å forandre seg for å tilpasse seg deres forventninger, takk Gud!
No comments:
Post a Comment