Sann omvendelse - Real repentance

Artikkelen er oversatt til Norsk med tillatelse av Steve McVey. The article is translated into Norwegian with permission from Steve McVey.

Den verste og farligste løgnen som holder moderne kristne i fangenskap blir forkynt i de fleste kirker hver søndag. Løgnen er: Du må innvie deg til Gud på nytt. ”Hvorfor”, vil du kanskje spørre, ”ville det være en løgn å fortelle folk at de må innvie seg på nytt?” Jeg besvarer ditt spørsmål med et annet spørsmål – ”Hva betyr det å innvie seg på nytt til Gud?” Det fleste ville si, ”Vel, det betyr at vi må omvende oss fra vår selviskhet, fra våre synder, de vi har gjort bevisst og alle våre unnlatelsessynder og forsikre Gud at med Hans hjelp så skal vi forbedre oss.” Det høres så edelt ut. Det er det som gjør det så skummelt.

Se på historien om den fortapte sønn. Han forlot grisebingen med en klar målsetning om å innvie seg på nytt framfor sin far. Er du enig i det? Hans plan var å reise hjem og fortelle sin far at han hadde syndet og at fra nå av ville han tjene sin far på en bedre måte. (”Jeg har syndet mot himmelen og mot deg og er ikke lenger verdig å kalles din sønn. La meg få bli en av dine tjenere.”) ”Jeg har syndet, men lover å bli en god tjener fra nå av.” Kan dette kalles noe annet enn å innvie seg på nytt?

Jeg har i sinne å fortelle deg at når han kom hjem så avslo hans far hans forsøk på å innvie seg på nytt. Hans far insisterte på at han skulle gjennom noe som er så mye større – omvendelse. Omvendelse fra hva? Grisebinger og utenlandsreiser? Nei, omvendelse fra å benekte sin fars betingelsesløse kjærlighet og aksept.

Jeg tror at når Jesus fortalte denne historien så var det med viten og vilje at Han først beskrev hvordan faren først utøste sin kjærlighet over sønnen før sønnen fikk anledning til å holde sin innøvde tale fordi Jesus ønsket at tilhørerne ikke skulle sette likehetstegn mellom det å innvie seg på nytt og motta Guds kjærlighet. Den forvirrede sønnen fikk ikke anledning til å framsi noen løfter. Hans eneste valg var enten å slappe av i sin fars armer og ta imot hans aksept, eller dra seg unna. Slik som historien utvikler seg skjønner vi hvilket valg sønnen gjorde.

Han innviet seg aldri på nytt. I stedet, så omvendte han seg der i fars armer. Ikke dra noen feile slutninger når det gjelder hans omvendelse. Jeg mener han ikke omvendte seg fra sine synder. Det var en del av den forutgående prosessen, men mye viktigere var det faktum at han omvendte seg fra sitt feilaktige syn på sin far. Han hadde trodd at det hans far ønsket var forbedret oppførsel, når det hans far virkelig ønsket var ham selv.

Jeg hevder at sønnens omvendelse ikke skjedde i grisebingen når han bestemte seg for å reise hjem.

Den skjedde i hans fars omfavnelse, når hans far slo sine armer omkring sin sønn og gutten ga opp sin tåpelige ide om å forbedre seg og i stedet falle til ro i sin fars omfavnelse. Han omvendte seg fra et feilaktig bilde av hvem hans far var og det var det som istandsatte ham til å aldri vende tilbake til landet langt borte igjen. Hans beslutning i grisebingen om å innvie seg på nytt var godt ment, men den var grunn og tåpelig. Hans fars omfavnelse gjorde at han skjønte at det han trengte var ikke å innvie seg på nytt, men å omvende seg fra det idiotiske bildet han hadde av sin far.

Har du innviet deg på nytt igjen og igjen? Jeg kan kjenne din smerte. Jeg gjorde det minst en million ganger selv. Jeg oppmuntrer deg nå til å slutte med det. Stopp med det for alltid! Innvie deg aldri på nytt til Gud igjen. I stedet, omvend deg! Ditt behov er ikke å forbedre deg i et religiøst system. Det var kun når jeg omvendte meg fra mitt falske syn om hvem min far er at jeg begynte å erfare frihet. Omvendelse er retningsendring. Å omvende seg vil kanskje bety at din forståelse av hvem Gud er og hvordan du ser på Ham må snus hundre og åtti grader. Vår far ønsker ikke våre løfter. Han vil bare ha oss! Det er når vi virkelig forstår dette at alt endrer seg.