Guri Endresen Rosseland

I 1862 fantes det mange Norske immigranter langs den øvre delen av Mississippi elven i staten Montana. Ledet av høvdingen Little Crow gjorde Sioux indianerne på denne tiden opprør mot de hvites manglende evne til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til avtaler tidligere inngått med indianerne. Den stadige strømmen av hvite menn hadde nærmest ruinert Siouxenes livsgrunnlag, som i hovedsak bestod av jakt i skogene og slettene i staten Montana og Dakota territoriet. Den føderale regjeringen hadde kjøpt store områder av Siouxene i bytte mot kontanter og forsyninger som ble utbetalt i årlige rater av indianeragentene. Indianerne ble etterhvert avhengige av disse leveransene for å kunne overleve de barske vintrene så langt mot nord.

I 1862 raste den amerikanske borgerkrigen for fullt. Indianerne ble nedprioritert til fordel for krigsinnsatsen mot konføderasjonen som krevde enorme ressurser. Når leveransene til Siouxene ble betydelig forsinket og redusert denne sommeren vakte det harme og sinne, særlig blant de unge krigerne. Fire krigere angrep i frustrasjon en gård og drepte flere av beboerne. Når de vendte tilbake til stammen og fortalte hva de hadde gjort valgte Siouxene, etter mange og lange diskusjoner, å støtte de unge krigshisserne. Opprøret bredte derfor om seg, og indianerne angrep gårder, drepte voksne og barn og tok krigsbytte.

Guri Endresen Rosseland var gift med Lars Rosseland og sammen hadde de fem barn. Familien kom fra Norheimsund og slo seg ned ved Salomon Lake i 1857. Sommeren 1862 red det fire indianere inn på gårdsplassen deres. Familien kjente dem godt fra før og ante ingen uråd. Plutselig drar indianerne fram våpnene sine og dreper mannen Lars og eldstesønnen Erlend. Sønnen Ole blir skutt skulderen og blir liggende livløs på bakken. Guri klarer å få med seg minstejenta Anne ned i jordkjelleren. De to elste jentene blir bortført av siouxene.

Livredd og fra seg av sorg bestemmer Guri seg for å finne hjelp på nabogårdene. Ole viste seg heldigvis å ikke være alvorlig skadet og kunne gå for egen maskin. Dermed bega de tre gjenværende familiemedlemmene seg avgårde til Salomon Foots gård. Foot hadde hatt besøk av indianerne dagen i forveien. Sammen med flere familier hadde de forskanset seg i huset og kjempet mot Siouxene. Salomon Foot og nordmannen Asbjørn Rykkje hadde begge blitt alvorlig såret i kampene. De ble værende i huset mens resten av familiene søkte til nærmeste trygge by.

Når Guri og barna ankommer gården finner hun de to mennene som er iferd med å gi opp alt håp. Guri sørger for at de får drikke, hun vasker og steller sårene deres og hjelper dem å få på seg rene klær. Ute finner hun en vogn og et par okser som indianerne ikke har fått med seg. Nybyggerkvinnene var ikke sveklinger, og på forunderligvis greier Guri å få de to mennene ut og oppå vogna. På et par andre tomme gårder finner Guri noe mat som styrker alle sammen. Tilslutt når de tryggheten i Forest City. Under tårer og gledesrop møter Foot og Rykkje familiene sine igjen. Under kyndig legebehandling leges sårene til de to mennene og de kan etterhvert vende tilbake til gårdene sine.

Guris to bortførte døtre hadde klart å stikke av fra indianerne og befinner seg også i Forest City når følget når byen. Guri var helt sikker på at de også ville bli drept når indianerne var ferdige med dem. Innbyggerne i Forest City feiret henne som en ekte heltinne selv om Guri ikke syntes det var så mye å snakke om. Senere i livet likte hun ikke å bli minnet på om det som skjedde den blodige sommeren i 1862. Minnene og smerten det vakte ble for vanskelig for henne.