Kvinnedagen

Kvinnen er kronen på Guds skaperverk. Hun er det vakreste og mest komplekse av alt Gud har skapt. Når Gud satte i gang med å utforme universet startet Han med å skape himmel og jord. Deretter ble lys og mørke definert før Han fortsatte med å skille jord fra vann. Vi begynner å ane en viss progresjon i skapelsen. Gud pynter nå jorden med trær og blomster før Han går i gang med å fylle skjønnheten med liv. Fisker i vannet, fugler i lufta og til slutt landdyrene. Hver art mer kompleks enn den forrige. Vi synes å ane at det er noe mer i luften.

Tiden er nå kommet for at mannen skal tre inn på scenen. Han minner på mange måter om Gud. Han fanger Guds styrke i sitt vesen, men det mangler noe i skaperverket som kan avspeile Guds skjønnhet og det uutgrunnelig og mystiske ved Gud. Det er nå kvinnen gjør sitt inntog for å komplementere mannen. Mer enn det: Gud har lagt ned mye av seg selv i henne. Det er noe ved henne som fengsler mannen og som får ham til å føle seg som en ekte mann når hun returnerer hans av og til klønete tilnærminger.

Pondus og hans gode venn Jokke sitter en dag på puben og snakker om Jokkes nye forelskelse. De reflekterer over utfordringene i et forhold og kommer selvfølgelig inn på mannens og kvinnens mange motsetninger og forskjeller. Pondus som tross alt er gift trer fram som den store vismannen og sier: Det blir som en trehjulssykkel mot en romferge! En enkel og grei konstruksjon mot et absurd komplisert maskineri, som titt og ofte eksploderer! Jeg håper du har evner innen psyko-analyse og tankelesing. Det kan komme inn handy!

Det er ikke rart at djevelen hater kvinnen. Hun er det fremste Gud har skapt og hun reflekterer Guds hjerte mer fullkomment enn noen annen skapning. Det som er skammelig for oss menn er at vi er den skapningen han bruker for å undertrykke og ødelegge denne skjønnheten. Det var ikke før rundt 1920 at hun ble betraktet som en egen fri skapning utenfor mannen og ble gitt stemme- og eiendomsrett i de fleste vestlige land. Incest har ødelagt flere kvinner enn hva jeg våger tenke på.

Religion har vært og er fortsatt den fremste kvinneundertrykkeren. Det er kanskje det fremste kjennetegnet ved et religiøst system at det undertrykker kvinnen. Hun blir nektet adgang til talerstolen, må underlegge seg mannens til tider nådeløse regime, hun blir tvunget til å dekke seg til og skjule den skjønnheten hun er blitt gitt for å glede verden og hun blir drept hvis hun gjør opprør eller mistenkes for umoralsk atferd.

I dag står det i Aftenposten at Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov hevder at kvinner fortjener å dø hvis de blir tatt i umoralsk atferd. Det er hans svar på at det nylig er skutt 6 kvinner i landet. Æresdrap florerer i mange muslimske land. I den mørke middelalder her i Europa var det heksejakt som var unnskyldningen for å ta livet av kvinner som ikke passet inn i det religiøse systemet, eller som våget å hevde frihet fra undertrykkelse. Tidligere i uken fortalte avisene at Norske kvinner ble banket hvis de ikke bar hijab.

Dette er dagen å ære kvinnen som det fremste i Guds skaperverk, og opphøye hennes blendende skjønnhet og godhet som det som fremmer kjærlighet, relasjoner og at som er godt i denne verden. Hva hadde vi menn vært uten morskjærligheten?