Å ære Gud

I en engelsk bibeloversettelse er salme 147:11 oversatt på følgende måte: "Gud har behag i den som ærer Ham gjennom å stole på Hans aldri sviktende kjærlighet".

Hvor ofte har du ikke hørt at du må være lydig mot Gud for å være Ham til behag. Lydighet i denne konteksten handler alltid om å gjøre de rette tingene og la være å gjøre de gale tingene. Dette åket har blitt lagt på kristnes skuldre i uminnelige tider. Utfordringen med denne forståelsen er at den leder ingen inn i Guds hvile.

Denne hvilen som forfatteren av Hebreerbrevet viser til er en hvile fra egne gjerninger. Lydighetsforkynnelsen hindrer derimot mennesker å nå dette målet fordi den oppmuntrer til fokus på egen innsats og egne gjerninger som en vei til å forløse Guds velsignelser. De nytestamentlige skriftene peker entydig på Jesus som den som har vært fullkomment lydig, oppfylt loven og at det ved troen på Ham at Guds velsignelser blir utløst.

Hvis man leser de første kapitlene av Johannes evangelium nøye vil man finne at Jesus regelmessig snakker om lydighet. Det interessante er at hver gang han nevner dette så peker Han på seg selv og sier at hver den som tror på Hans gjerninger er lydig. Jesus redefinerer med andre ord hele lydighetsbegrepet slik det blir forstått i den gamle pakt.

Et stort problem med den type lydighetstenkning som fokuserer på menneskelige gjerninger er at den gir et feil Gudsbilde. Gud framstår i denne gammel testamentlige forståelsen som krevende, dømmende og gjerrig. Et bilde som stemmer særedeles dårlig med for eksempel hvordan Jesus presenterer Gud i lignelsen om den bortkomne sønnen (se Luk 15). Det er definitvt et av de viktigste aspektene med den nye pakt at mennesket skulle få en åpenbaring om hvordan Gud virkelig er.

Salme 147:11 er en direkte påminnelse om at det er ikke noe som gleder Gud mer enn når hans barn stoler på Ham, Hans kjærlighet og Hans gode vilje for den enkelte. En forbløffende konsekvens av å hvile i Guds omsorg er at da får Han anledning til å forandre oss innenfra og ut, og Hans gjerninger i oss blir til velsignelse både for oss selv og de vi omgås. Dessuten er ubetinget kjærlighet en av de største motivasjonsfaktorene som finnes for det menneskelige liv. Alt vi gjør er en konsekvens av og et svar på denne kjærligheten som på mange måter ligger utenfor menneskelig fatteevne.