Benjamin Franklin ble født i 1706 i Boston. Av 17 barn var han nummer 15. Han var den tiende og yngste sønnen. Det var ikke uvanlig den gangen å følge den gammeltestamentlige skikken å gi tiende. Faren var en fattig såpekoker og valgte derfor å gi sønnen som tiende til kirken hvor Benjamin skulle motta sin utdannelse. Selv det ble for dyrt for den fattige familien og Benjamin fikk bare to års utdannelse før han ble kalt hjem.
Som tolvåring begynte Benjamin å arbeide i sin brors trykkeri som hjelpegutt. Der fikk han tilgang på bøker og dermed påbegynte han prosjektet med å utdanne seg selv. Han lærte seg grammatikk, og gjennom å etterligne andre store forfattere lærte han seg å skrive godt. Han studerte også eldre greske og romerske skrifter og fikk innblikk i kunsten å debattere.
Når han diskuterte med sine jevnaldrede var han til å begynne med både påståelig og selvhevdende. Etterhvert modererte han seg og sa heller ting som: "Det virker på meg som...""Jeg oppfatter.....""Jeg forstår det slik....". Den nye strategien var effektiv og den hadde en annen fordel: Andre ble ikke så lett fiendtlig innstilt til ham.
Den unge Benjamin stoppet ikke der. Han utviklet sin debattkunst til et enda høyere nivå. I stedet for å gi uttrykk for sine meninger begynte han å stille spissfindige og vennlige spørsmål. Hans motdebattanter ville da ofte gjøre innrømmelser som de ikke fant noen logisk utvei fra, og Benjamin vant diskusjonen uten å måtte hevde sine meninger. Dermed kunne han diskutere med andre uten av de ble fremmedgjorte, og debattantene kunne være like gode venner etterpå.
No comments:
Post a Comment