Falt i unåde - Fallen From Grace

The article is translated into Norwegian with permission from Joel Brueseke.

Er det feil av meg å si at i størstedelen av verden, inkludert den kirkelige, så betyr vanligvis frasen ”å falle i unåde” at en person har innehatt en eller annen ”respektabel stilling”, men så har den personen gjort noen dumme ting? Så lenge jeg har hørt folk bruke denne frasen, så har det vært dette de har ment med den. Og jeg må si jeg forstår det…fordi ordet nåde har flere betydninger. Det kan bety ”en tiltalende eller tiltrekkende egenskap eller begavelse.” Så i en verdslig (og religiøs, lovisk) forståelse, kan å falle i unåde bety å falle ned fra en slik respektabel posisjon.

Men takk Gud at det er ikke det den frasen betyr for Ham! Å vandre ”i nåde” har absolutt ingenting å gjøre med å inneha en ”respektabel stilling” blant våre likemenn eller innfor Gud, gjennom våre gode gjerninger eller anstrengelser. Å vandre i nåde betyr at vi ene og alene setter vår lit til Jesu fullbrakte verk, og det Gudslivet som bor i oss. Det betyr at vi setter vår lit til Guds nåde, ikke bare for rettferdiggjørelsen, men også for kraften til å leve våre dagligliv i ham.

Dere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden. (Gal 5:4)

Det er ikke de som har gjort det bra for så å gjøre det dårlig som har falt i unåde. Det er de som har satt sin lit ene og alene til nåden, men som har snudd om og begynt å sette sin lit til sine egne gjerninger for rettferdiggjørelse og det daglige liv.

Noen vil påstå at Paulus sine ord til Galaterne (ikke bare verset over, men hele den delen som omgir det) bare hentyder til det å blir frelst. Men Paulus snakker ikke om frelse her! Hele hans brev er skrevet til de som allerede er frelst ved nåde gjennom tro, men som prøver å bevare sin frelse gjennom egne gjerninger!

Paulus fortsetter med å si:
”Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? Hvem har overtalt dere? Ikke han som kalte dere! Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen! (Gal 5:7-9)

De hadde løpt godt! På hvilken måte, på grunnlag av deres prestasjoner? Nei! Vi kan se bort fra prestasjoner, Paulus snakket om deres liv under nåden, ikke deres gjerninger og prestasjoner. De var nå forhindret fra ”å adlyde sannheten.” Hvorfor, på grunnlag av det å adlyde regler og bud? Nei! Det var å adlyde sannheten om liv som leves ene og alene ved nåde!