Jeg har ikke vært kristen hele livet. Riktignok har jeg gått på søndagsskole og ba trofast i mange år fadervår om kvelden. Det siste mer som et overtroisk rituale enn bønn. Mitt første møte med det overnaturlige hadde jeg i slutten av tenårene. Et mørkt og skremmende nærvær vekket meg flere ganger midt på natta. Hver gang etterlot det meg redd og skjelvende under dyna. Etter det tredje besøket fant min mor fram Bibelen sin og ba meg legge den under hodeputen. Det fungerte!
Jeg ble en åndelig søkende i midten av tjueåra. Det hele startet med min interesse for alternativ behandling. Etter å ha lest noen bøker om emnet prakiserte jeg snart både soneterapi og akupressur. Mennesker ga tilbakemelding om at det hjalp og det motiverte meg til å lese mer. Mange av forfatterene åpnet en ny verden for meg. Alt virket så spennende og tiltalende: Healing, chakraer, guider, reinkarnasjon, karma, regresjonshypnose, ut av kroppen opplevelser og så videre.
Etter et par år hadde jeg blitt med i et lite fellesskap og fått varme hender. Jeg la de på smertefulle kroppsdeler og mennesker vitnet om en veldig varme etterfulgt av helbredelse. For en kraft! Denne prosessen ledet også til en veldig antipati mot alt som luktet av kirke, herunder også Gud og Jesus slik de blir framstilt i Bibelen. At Jesus skulle være den eneste veien til frelse var latterlig og arrogant. At vi kun hadde et liv på jorden stred mot sunn fornuft, og dessuten forfektet reikarnasjon og karma systemet det motsatte.
Som 28 åring begynte Gud å kalle på meg. Han sendte kristne mennesker i min vei. Mange begynte å be for meg. Det ble en lang prosess hvor Gud avslørte den ene okkulte ideen etter den andre som løgn. Etter mye mas ble jeg tilslutt med på et kristent møte og forlot lokalet litt småsjokkert. Alt var så uvant og i tillegg merket jeg en annen kraft som jeg ikke kjente fra før - Den Hellige Ånd.
Det sto nå klart for meg at det eksisterte to åndelige regimer og jeg måtte velge hvilken jeg ville følge. For å si det på en annen måte: Gud var så overbevisende at jeg hadde etterhvert ikke noe valg utover det opplagte. Dermed begynte min kristne reise som definitivt har vært tornefull og til tider svært vanskelig, men Gud har vært trofast hele veien og hjulpet meg gjennom perioder med tvil, loviskhet, dyp fortvilelse og til slutt en depresjon som ledet meg ut i nådelandskapet.
No comments:
Post a Comment