Hvorfor Bergprekenen?

Selv i kretser utenfor kirken blir Bergprekenen lovprist for sin skjønnhet og moralske høyverdighet. Det er ikke få forkynnere som har tatt utgangspunkt i Matteus 5 når de har hatt et ønske om å stramme opp menigheten. Jesus hadde noe annet for øye når han forkynte dette budskapet.

I Sinaiørkenen fikk Jødene Moseloven og Sermoniloven. Etter å ha levd i en nådetid lik vår egen etter utfarten fra Egypt ble innføringen av lovene litt av en utfordring det jødiske folk. Det viste seg snart at de i like liten grad som oss var i stand til å leve opp til det loven krevde.

Fariseerene og de skriftlærde påbegynte derfor et et lite tolknings og revisjonsprosjekt som utvannet de opprinnelige budene slik at det i menneskelig kraft for noen faktisk lot seg gjøre å leve opp til disse nytolkede påbudene. Fariseerne påberopte seg etterhvert den renheten som loven krevde. Ifølge Jesus førte det kun til en ytre renhet. Lite flatterende kalte han fariseerne kalkede graver.

Fariseerne mente seg høyt hevet over andre mennesker, og de var ikke redde for hverken å vise dette eller skryte åpenlyst av sin overlegenhet. Hovedpoenget deres var at mennesket var i stand til å oppnå rettferdighet framfor Gud i egen kraft. I såfall hadde jo ingen bruk for en frelser som både var i stand til å oppfylle loven og etterhvert oppsluke Guds vrede over alle menneskers synd på korset.

Vi finner i dag kristne som mener at Bibelen skal tolkes bokstavelig, herunder Bergprekenen og den standard den setter for mennesklig samkvem og hvordan den krever vi skal forholde oss til Gud. Selv disse lar være å stikke ut øynene sine hvis de der på en kvinne med begjær, eller lar være å kappe av seg armen hvis den blir fristet til synd.

I Bergprekenen så gjennoppretter Jesus Moseloven og budene til sin opprinnelige standard. Han viser at budene ikke bare krever en perfekt ytre oppførsel, men også en tankemessig fullkommenhet som ingen kan leve opp til.

Bergprekenes hovedsikt er å få mennesket til å erkjenne sitt nederlag i forhold til den rettferdighet Gud krever og få de til å innse at de desperat trenger en frelser. Selv når vi leser Bergprekenen i dag så skaper den en ganske uttrykkelig uggen magefølelse av nederlag og den driver mennesker enten til å si meningsløse ting som: Det viktigste er at vi prøver å gjøre vårt beste - underforstått at vi kan velge hvilke deler av loven vi ønsker å holde. Eller den driver oss til korset og den erkjennelse at å tro på Jesus er den eneste veien til frelse og Gud.

Nå er jeg kanskje ikke helt presis i min utlegging. Det er Gud ved Den Hellige Ånd som åpenbarer Jesus som svaret på vårt store spørsmål om hva vi skal gjøre i vår store fortvilelse over ikke å holde mål. Deretter følger det stadig nye nådedoser av åpenbaring som viser oss mer av hvilken kraft og hvilken rekkevidde korset har. Det er derfor mitt hjerterop at Gud reiser opp flere forkynnere som kan forkynne troen og nåden så rent at det skaper tro, begeistring og glede over evangeliets forbløffende enkelhet og skjønnhet.

David skuet fram mot den tiden vi nå lever i og brøt ut i følgende saligprisning som Paulus siterer i Romerbrevet og som uttrykker rekkevidden av det som skjedde på korset:

Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd (Rom 4:6-7).