When I Encountered Grace

I remember it as it was yesterday the first time I heard a preacher preach the gospel so crystal-clear it almost there and then completely changed me. It is almost five years ago. Joseph Prince visited Norway for the first time. The announcements had in advance proclaimed what he stood for and that he had received revelations from God that had changed him from an ordinary preacher who usually would balance grace with law into someone who solely preached God’s grace. Prince thought he preached grace until God told him he didn’t. This was an eye-opener for the young man who had to discard all his manuscripts and begin all over again.

It was an odd experience to be present and in a physically way sense how the atmosphere in the room changed when Pastor Prince was preaching. It was almost as a sigh of relief permeated the premises when he with conviction and eloquence explained the new covenant.

In the car on my way home some tears of happiness escaped because I had been given some answers to the many questions I had faced as a Christian. The tears flowed because my inner yearning and pain for the truth was met that day, and inexplicable paradoxes in the Bible were solved when they were read through new covenant lenses. Grace gave those sections in the scripture a new meaning and everything seemed all of a sudden so simple and logical. I have during the years heard many messages and read many Christian books which only purpose, it might seem, are to put heavy burdens on persons like me instead of pointing at Jesus.

The years after have been a process where I have become more secure in my own grace walk. I have learned to accept my shortcomings and have a profound understanding that God loves me and accepts me anyhow. I have stopped giving myself faith objectives and have stopped using my inner strength to become a better person. What transforms me on a daily basis is God’s grace. I do not feel condemned anymore when I am reading a criminal book filled with horrible details or listen to music which would give other Christians nightmares. I am who I am – this is how God has created me.

Grace has taught me to appreciate diversity. I cannot stand conformity or people trying to fit everyone in the same mould. I feel despair when preachers manipulate the assembly by giving them an inward glance instead of helping them to direct their eyes towards God. Well, to be honest I become angry. Not as angry as I would become only a few years ago. It is quite easy to become a legalistic grace adherent, you see. But, that is a part of the process I assume.

Now I am sitting here in my coach hoping someone will read what I am writing with such joy and inspiration. I believe I have the gift of preaching. In bed at night I am often daydreaming being behind the pulpit delivering a message that I am certain will encourage and set people free. Most doors have been closed so I have assembled quite a reservoir of unused messages.

When the idea of initiating a blog came to me it was confirmed in my heart with a joyful yes. Since the heart is the place where the Holy Spirit dwells, and it so fun to write I assume I am where God wants me to be. An important confirmation has also been Steve McVey finding time to reply on a comment I posted in his blog. He told me I could use his articles, translate them and publish them in my blog. By the way; Steve McVey had also played an important role in my grace walk. I have had the pleasure of listening to him at several occasions when he has visited Norway and I have read several of his books. He has definitely helped me become a deep-rooted grace walker.

Don’t believe all those who give you an impression that to follow what you desire is in conflict with God’s will. I assert it is the other way around. It is when we follow our hearts we really live and flourish. Jesus did come to give us abundance of life (John 10:10).

Have I reached the finish line? Have I grasped everything? No, there are days when shame and guilt smothers me. There are days when the feeling of failure and impurity envelops my soul like a thick carpet and I have neither strength nor boldness to approach God. But, this happened much more frequently before.

God has invited me on a journey which is unbelievably joyous. Before, I dreaded the day when I had to give up everything and follow God, something which of course is religious nonsense. I have not lost anything – I have gained everything.

Mitt første møte med nåden!

Jeg husker som om det skulle vært i går første gang en forkynner talte evangeliet om Jesus så krystallklart at det nærmest der og da forandret meg. Det begynner snart å bli fem år siden. Joseph Prince besøkte Norge og OKS for første gang. Rikere Liv hadde på forhånd annonsert hva han stod for og at han hadde mottatt åpenbaring fra Gud som hadde endret ham fra en ordinær ”balansert” forkynner, som lik de fleste andre blandet en passe dose lov i evangelieforkynnelsen, til en som forkynte noe som OKS kalte nådebudskapet. Prince trodde nemlig han forkynte evangeliet inntil Gud fortalte ham at han gjorde faktisk ikke det. Det ble en skikkelig vekker for den unge mannen som måtte kaste alle sine gamle prekener og begynne på nytt.

Det var en forunderlig opplevelse å sitte i lokalene på Kjeller og nærmest fysisk merke hvordan atmosfæren i salen endret seg. Det var akkurat som om det gikk et lettelsens sukk gjennom folkemengden når Prince med overbevisning og veltalenhet forklarte den nye pakt kontra den gamle pakt. Dette til tross for at Åge Åleskjær i et par års tid også hadde forkynt budskapet om nåden.

I bilen hjem rant det noen gledestårer over endelig å ha fått noen svar på de mange spørsmålene man møter i kristenlivet. Det rant tårer fordi den indre lengselen og smerten etter sannhet ble møtt den dagen. Paradokser i Bibelen fikk plutselig en forklaring. Leser man Bibelen ut fra den gamle pakt så virker de bortimot uløselige. Nåden ga mange av disse skriftstedene en helt ny betydning og plutselig ble alt enkelt og logisk. Jeg har hørt så mye forkynnelse og lest så mange bøker hvis eneste misjon, kan det virke som, er å legge tunge byrder på sånne som meg istedenfor å peke på Jesus.

Årene siden har vært en prosess hvor jeg for hvert år har blitt tryggere i nådelivet, lært meg å leve med mine feil og fått en dyp forståelse av at Gud aksepterer meg og elsker meg uansett. Jeg har sluttet å sette meg trosmål eller bruke krefter på å endre meg for bli en bedre person. Det som daglig endrer meg er Guds nåde og det skjer innenfra og ut. Jeg kjenner meg ikke lengre fordømt når jeg leser en blodig kriminalroman eller hører på musikk som for det til å gå kaldt nedover ryggen på andre kristne. Jeg er den jeg er – det er slik Gud har skapt meg.

Nåden har lært meg å sette pris på mangfold. Det er artig å treffe fargerike mennesker som skiller seg ut fra hopen. Dessverre er det ikke så mange igjen av disse. Jeg kan ikke fordra uniformering eller mennesker som prøver å få alle til å passe i samme form. Jeg blir matt når forkynnere manipulerer forsamlingen ved å få de til å vende blikket mot seg selv istedenfor å få de til å vende blikket mot Gud. For å være ærlig så blir jeg vel egentlig arg. Ikke så arg som jeg ble for noen år siden. Det er nemlig ikke vanskelig å bli en trangsynt og nærmest lovisk nådetilhenger heller. Men, det har vært en del av prosessen det også.

Nå sitter jeg her i sofaen og håper at noen etter hvert leser det jeg med sånn glede og inspirasjon skriver. Jeg tror jeg har en forkynnergave. Når jeg ligger i senga på kvelden så havner jeg i fantasien ofte på plattformen med et nytt fantastisk budskap som jeg vet langt der inne kommer til å oppmuntre og sette mennesker i frihet. Ettersom de fleste dører har vært stengt så har det etterhvert bygget seg opp er lite arsenal av uforløst materiale.

Når ideen om å lage en blogg datt ned i hodet mitt så ble den besvart av et rungende ja fra hjertet mitt. Ettersom det er der Den Hellige Ånd bor, og ettersom det er så gledesfylt å skrive så antar jeg at jeg befinner meg akkurat der Gud har planlagt jeg skal være. En viktig bekreftelse på at dette er riktig var når Steve McVey tok seg tid til å svare på en av mine kommentarer jeg hadde lagt inn på bloggen hans. Han sa at jeg var velkommen til å bruke av hans materiale, oversette det til Norsk og publisere det i bloggen min. Tro derfor ikke på alle disse som gir deg inntrykk av at å følge det du har lyst til står i motsetning til å følge Gud. Jeg påstår det er tvert imot. Det er når vi virkelig kjenner vi lever og følger det som bor inne i våre hjerter at det blomstrer i og rundt oss. Jesus kom jo for å gi oss liv, liv i overflod (Joh 10:10).

Er jeg i mål? Har jeg grepet det? Nei, det er fortsatt dager hvor skam og skyldfølelse tar kvelertak på meg. Det er dager hvor følelsen av mislykkethet og urenhet ligger i så tykke lag rundt sjela mi at jeg verken orker eller har frimodighet til å nærme meg Gud. Men, det var verre før. Gud har tatt meg med på en reise som er så gøyal at det er nesten ikke til å tro. Tidligere så gruet jeg meg til den dagen hvor jeg måtte gi slipp på alt og følge Gud, noe som selvfølgelig bare er religiøst tullprat. Jeg har ikke mistet noe som helst – jeg har vunnet alt.

Gud er ikke sint (God isn't angry)

Følgende artikkel er oversatt fra engelsk med tilllatelse av Steve McVey. (The following article is translated from English with the permission and encouragement from the author - Steve McVey)

E-meilen jeg nylig mottok anklaget meg for: ”Du tar lett på synd”. Personen som sendt dette fortsatte med å si: ”Gud lukker ikke øynene for synden i våre liv. Vi ble skapt til lydighet, og hvis vi ikke er lydige kan Han ikke bruke oss, og Han vil dessuten gjøre det som er nødvendig for å få oss tilbake på lydighetens vei.”

Jeg har talt budskapet om Guds nåde siden 1990 og blir fortsatt overrasket over hvor fornærmet enkelte kristne blir når de blir fortalt at Guds nåde er større enn deres synder. Jeg tar i hvert fall ikke lett på synd. Hvilken Bibellærer med vettet i behold ville gjøre det? Det jeg gjør er å gjøre mye ut av nåden. Ikke misforstå dette: Guds nåde har allerede overvunnet all synd vi måtte begå i våre liv. Resultattavlen viser: Synd: 0 Gud: Alt

Gud hater synd av en enkel grunn. Det er på grunn av det synden gjør med oss. Han er ikke sint på oss på grunn av vår synd, ikke noe mer enn hva du ville ha vært hvis du fant ut at en du elsket hadde kreft. Verdens synd er ikke lenger en fornærmelse mot Gud, fordi Han overvant synden på korset. Han triumferte! Jeg gjentar: synd bedrøver Gud på grunn av det den gjør mot oss, ikke hva den gjør mot Ham.

Hovedgrunnen for vår eksistens i verden er ikke for å være lydige overfor Gud, men for å ha et intimt forhold til Ham. Lydighet vil være en naturlig følge av dette forholdet. Ekte lydighet er ikke mulig uten intimitet. Uten er det beste vi kan tilby død religiøs konformitet.

Hvis vi tror at Gud blir sint når vi synder, så er det en pekepinn på at vår oppfatning av vår Far er fordreid. Din Far er aldri sint på deg. Din sanne eksistens er i Hans sønn som ”Han har sitt velbehag i.” Når vi forstår at Gud aldri er sint på oss og at Han hele tiden støtter oss 100 % så blir det en motivasjonskilde som gir oss lyst til å avstå fra synd og som setter oss i en posisjon hvor vi blir overdynket av Hans kjærlige nåde. Å leve i den kjærligheten er det som framelsker lydighet.

The Law Kills Faith

Joseph Prince from New Creation Church in Singapore has preached at Oslo Christian Center at several occasions. He shared the following message a couple of years ago, and is one of many messages from him that have had an immense impact on my life and led me from legalism into the grace walk.

In Matt 8:5-13 we find the story where Jesus healed the centurion’s son. Jesus gave the man the testimony that he possessed great faith. From the communication between the centurion and Jesus we might get the impression that he was given this testimony because he had understood how obedience and authority are interconnected, and that he knew this due to the fact that he himself had authority and was under authority. Many have deduced from this that we lose authority and diminish our faith when we are disobedient to God and sin.

There is, however, at least one more person in the New Testament who Jesus praised for having great faith. We find the story about the woman who had been subject to bleeding for twelve years in Matt 9:20-22. She was very poor and had spent all her money on doctors. She had no authority and was not under any authority, and there were not any other factors in her life which resembled the centurion’s. Joseph Prince thought this odd and therefore asked the Holy Spirit to enlighten him on what the common denominator between those two persons was, and what made them both receive the same testimony.

Both were Gentiles, was the answer Prince was given. It means that none of them had any part in the Jewish heritage. They were neither familiar with the Ten Commandments nor the Moses Law. They owned a simple and pure faith in Jesus, that He was the person he claimed to be and that He was empowered to work miracles. The Holy Spirit obviously wanted to accentuate the point that if we put ourselves under the law we are under condemnation and without faith. Instead of a simple faith in Jesus we believe that we are entitled to God’s favor by keeping the Law. In John Jesus repeatedly says that there exists only one kind of obedience that God is interested in, which is the obedience of faith that states that Jesus is all we need.

We are Gentiles. We have never received the Ten Commandments or the Moses Law. After several centuries with law preaching, however, the Law has become a part of our nature and culture. There is perhaps no wonder why there is so little faith among us. People are in desperate need for this revelation which tells them that it is the Law and not sin that keeps God’s blessings from them, because the Law was fulfilled by Jesus at the cross and sin was annihilated through Jesus at the cross.

Loven dreper troen!

Joseph Prince fra Singapore har talt på Oslo Kristne Senter ved flere anledninger. Det følgende budskapet delte han med oss for et par år siden, og inngår i rekken av budskap fra Prince som har gjort stort inntrykk på meg og som har vært en viktig faktor til min egen omvendelse fra et liv i loviskhet til et liv i lyset og nåden.

I Matteus 8:5-13 finner vi historien om da Jesus helbredet den Romerske høvedsmannens sønn. Jesus sa om ham at han hadde stor tro. Vi får inntrykk av kommunikasjonen dem imellom at han fikk dette vitnesbyrdet fordi han hadde forstått sammenhengen mellom lydighet og autoritet, og at han hadde innsikt i dette fordi han selv hadde myndighet og sto under myndighet. Av dette har mange utledet at vi mister autoritet og svekker vår tro når vi er ulydige mot Gud og synder.

Det finnes en person til i det nye testamente som Jesus sa hadde stor tro, og at det var denne troen som helbredet henne. Historien om kvinnen med blødningene finner vi i Matteus 9:20-22. Hun var en meget fattig kvinne som hadde brukt alle sine penger på leger. Hun hadde ikke myndighet eller sto under myndighet, og det var heller ingen andre faktorer i hennes liv som lignet høvedsmannens. Dette fant Joseph Prince merkelig og ba derfor Den Hellige Ånd om å forklare ham hva som var fellesnevneren mellom disse to, og hva som gjorde at begge fikk vitnesbyrd om at de hadde stor tro.

Begge var hedninger, fikk han til svar. Det betyr at ingen av de to personene hadde del i den Jødiske arven. De var derfor ikke underlagt Moseloven og de ti bud. De hadde en enkel og ren tro på at personen Jesus var den han sa han var og at han hadde kraft til å gjøre under. Poenget Den Hellige Ånd ønsket å framheve er at når vi legger oss under loven så er vi under forbannelse og uten tro. I stedet for å tro på Jesus tror vi at vi vinner Guds velvilje gjennom å vise lydighet ved å holde budene. I Johannes evangelium uttrykker Jesus klart at det er bare en lydighet Gud er interessert i, og det er troens lydighet, med andre ord troen på at Jesus er alt vi trenger.

Vi som bor i Norge er hedninger. Vi har aldri mottatt de ti bud eller Moseloven. Allikevel har flere århundrer med lov-forkynnelse gjort at moral budene er en inngrodd del av den Norske folkesjela, og det er derfor kanskje ikke så rart at vi på mange områder er et trosfattig samfunn. Derfor, kjære brødre og søstre, trenger vi å få denne åpenbaringen om at det som står i veien mellom oss og Guds velsignelse nå er loven og ikke synden, fordi den førstnevnte oppfylte Jesus på korset og det sistnevnte utslettet Jesus på korset.

Du har fått en nytt hjerte!

Jeg antar du har hørt forkynnelse, eller hørt at noen har bedt om at Gud må gi oss et nytt hjerte, et kjøtthjerte istedet for vårt steinhjerte. Disse ytringene dukker opp relativt ofte, og de i forsamlingen som ikke er grunnfestet og urokkelige i sin tro og hvile i Jesus lar seg lett rive med og bønnfaller Gud om å gi dem et nytt hjerte. Dette er skriftstedene som det henvises til:

Da vil jeg gi dem et nytt hjerte, og la dem få en ny ånd. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dem et kjøtthjerte isteden. Så skal de følge mine forskrifter og ta vare på mine lover og leve etter dem. (Esekiel 11:19-20)

Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem. (Esekiel 36:26-27)

Disse skriftstedene taler opplagt om det Gud kommer å gjøre i livene til alle de som blir født på ny og tar imot Jesus i tro. Legg merke til hva Paulus sier har skjedd med oss når vi er blitt kristne: Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! (2 Kor 5:17). I Esekiel 36:27 står det klart at dette kommer til å skje når vi får Hans ånd inni oss. Med andre ord sier skriften helt tydelig at når vi blir født på ny så har vi fått Den Hellige Ånd og dermed et nytt hjerte! La derfor ingen ta fra deg seierskransen og hvilen i Jesus ved at de prøver å gi deg dårlig samvittighet, eller gi deg en følelse av du ikke er god nok!

Det er godt mulige at våre egne erfaringer eller andres opplevelse av oss tilsier at vi ikke har et nytt hjerte. Men, det er ikke tro! Hvem velger vi å tro på? Gud eller det som vi ser? Det er her troskampen står, og for at vi stadig skal seire over dårlig samvittighet og skam trenger vi nesten daglig å bli badet i forkynnelse som skaper tro og glede, og som oppmuntrer oss. Søk de kildene som løfter deg nærmere Guds hjerte, og ikke de som får deg til å vende blikket mot deg selv. Husk at du er et kongsbarn med alle rettigheter, og tro at du har fått et nytt hjerte uansett hva djevelen eller omstendighetene måtte brøle mot deg!

101 løgner som forkynnes i kirken hver søndag

En av Steve McVey's videoblogger finner du her. Originaltitlen til denne bloggen er"101 Lies Taught in Church Every Sunday". Alle videosnuttene er også lagt ut på You Tube. Jeg håper du finner disse snuttene like fornøyelige, oppklarende og avslørende som undertegnede.

Frihet til å leve frimodig (Freedom to Live Boldly)

Følgende artikkel er oversatt fra engelsk med tillatelse av forkynneren og forfatteren Steve McVey. (The following article is translated from English with permission and encouragement from the author, Steve McVey)

Forestill deg et øyeblikk at du aldri har gjort noe du trenger å ha dårlig samvittighet for. Ville ikke det ha vært fantastisk? Hva om hver eneste feil du har gjort ikke har skjedd? Ville det gjøre deg i stand til å leve mer frimodig med en forståelse av at Guds plan er å velsigne deg i alt du gjør? Kunne du da følge Guds plan for livet ditt med større frimodighet?

Nåden bringer et budskap til deg som virker nesten for godt til å være sant. Det er; dine synder er blitt fjernet som de aldri skulle ha skjedd. De er tatt bort og glemt av Gud. Når Gud ser på deg betrakter han deg som om du aldri har syndet. Virker det for godt til å være sant? Du vil kanskje spørre: ”Er dette mulig?”

Svaret er at det er mulig på grunn av det Jesus gjorde når han kom den første gangen. Han ga synden et dødsstøt som ikke bare bekjempet den; på korset ble synden i livet ditt utslettet med et mektig slag. Det finnes ikke et fnugg av spor igjen etter den.

Mange av profetene i det gamle testamente forutså at en frelser ville komme som skulle ta et oppgjør med synden. Daniel talte om Ham og sa at Kristus ” ville gjøre slutt på synden” (Daniel 9:24). Hvis du slår opp denne frasen i et Hebraisk leksikon (et som forteller deg den opprinnelige meningen med forskjellige ord), så vil du oppdage at det betyr ”å ødelegge eller tilintetgjøre”. Jesus kom ikke bare for å tilgi syndene dine. Han kom for å utslette dem.

Når Han kom til Jordan elven sa Johannes Døperen om Jesus, ”Se, der er Guds lam som er kommet for å ta bort verdens synder” (se Joh 1:29). Hva sa Johannes at Jesus kom for å gjøre? Tilgi syndene dine? Ja, Han gjør det, men det er enda bedre en det. Han kom for å fjerne de fullstendig.

Når Jesus ropte fra korset, ”Det er fullbrakt!” så er det akkurat hva han mente. Syndene dine ble for alltid kastet bort (se Hebreerne 9:24) bak Guds rygg (se Jesaja 38:17), renset vekk (se Jesaja 44:22), glemt (se Jeremia 31:34) og vil aldri bli nevnt igjen (se Hebreerne 9:28)!

Det finnes absolutt ingenting som står i veien for å la Gud lede deg fram til å forstå hvilken vidunderlig plan Han har for livet ditt. Les versene som jeg har henvist til over og spør deg selv, ”Er de sanne?”. Kom Jesus virkelig for å fjerne syndene dine ved å ofre seg selv slik som Hebreerne 9:24 påstår? Hvis han kom for å ta bort våre synder, lykkes Han eller mislykkes Han? Hva tror du? Hvis han lyktes og syndene våre virkelig er fjernet, hvorfor lar vi oss da fortsatt prege av dårlig samvittighet?

Det er viktig for deg at du fullt ut tror at Gud ikke har noe fra fortiden din å anklage deg for, og som vil hindre Ham fra å velsigne deg. Fortiden din er tilgitt. Du er fullstendig verdig Hans velsignelse fordi du lever i Kristus, den ene som Gud sa om, ”Dette er min høyt elskede sønn, som jeg har velbehag i!”

Two Approaches to the Bible

There are in fact several approaches on how to read the Bible. Among Christians there are, however, two possible approaches: either reading the scripture through religious lenses or through grace lenses. The last one is obviously most fruitful and encouraging. The religious carrying the religious glasses has not yet received or does not want a comprehensive revelation concerning the new covenant which was activated when Jesus died at the cross. Let us have a look at an example which displays how the different lenses work:

Again, the kingdom of heaven is like a merchant looking for fine pearls. When he found one of great value, he went away and sold everything he had and bought it (Matt 13:45-46).

This is one of many parables Jesus told. Through religious lenses this is rendered: The gospel is the fine pearl and you are the merchant who has to give up everything to follow Jesus. This is the old covenant working. It always points at you and says: You shall!

If we render the parable according to the new covenant we receive the following amazing and wonderful message: You are the fine pearl which God gave everything – even his son – to possess.

Which one of those two renderings motivates you to move closer to God’s heart?

Forurenset mat (Defiled Food)

Følgende artikkel er oversatt til norsk med Steve McVey's samtykke. Artikklen er skrevet av Steve McVey og hentet fra hans blogg. The following article is translated with the consent from the author - Steve McVey.

På morgenen i dag studerte jeg Profeten Malakias som en forberedelse før innspillingen av de siste undervisningssnuttene om ”Guds nåde i Det Gamle testamente”. Jeg har virkelig likt å gå gjennom GT de siste 39 månedene og løfte fram nådeglimt fra disse bøkene. Jeg oppmunter deg til å få tak denne ressursen som vil hjelpe deg i din egen nådevandring.

I det første kapitlet i Profeten Malakias refser Guds profet prestene for å bringe fram uverdig offergaver til alteret i Hans hus. Hva er uverdige offer? Det er blinde, vanskapte og syke dyr som prestene tillot folket å bringe framfor Gud i et forsøk på å oppnå Hans aksept. Bare en ting kan tilfredsstille vår Far når det gjelder hva han legger til grunn for å kunne godta oss, og det er et fullkomment offer, uten flekk eller lyte.

Israelittene hadde ikke fått dette med seg ettersom prestene hadde glemt å fortelle dem det. De brakte fram vanskapte og syke offerdyr selv om de hadde tilgang til det eneste offeret Gud ønsket. Vi lever i tilsvarende tider. Gjennom Malakias sier Gud til sitt folk: ”Forbannet er svindleren som har en fullkommen hann i flokken sin og gir løfte om å ofre den, men som så ofrer et lytefullt dyr framfor Herren.”

Det eneste offeret Gud har ønsket for at vi skal kunne bli akseptert av ham er Jesus. Vi har Jesus, men bringer stadig våre egne utilstrekkelige religiøse anstrengelser, beslutninger og aktiviteter framfor Ham i et forsøk på å oppnå hans velvilje (nåde). Evangeliets gode nyheter er vi ikke lengre trenger å ofre våre egne tilkortkomninger for å tilfredsstille Ham. Han er fornøyd med oss på grunn av Jesus og Hans fullbrakte verk. Vi lurer oss selv og legger oss under lovens forbannelse når vi mister av syne at Hans offer er nok. Alt vi behøver å gjøre nå er å tilbe den Gud som fullkomment aksepterer oss.

Hvorfor Bergprekenen?

Selv i kretser utenfor kirken blir Bergprekenen lovprist for sin skjønnhet og moralske høyverdighet. Det er ikke få forkynnere som har tatt utgangspunkt i Matteus 5 når de har hatt et ønske om å stramme opp menigheten. Jesus hadde noe annet for øye når han forkynte dette budskapet.

I Sinaiørkenen fikk Jødene Moseloven og Sermoniloven. Etter å ha levd i en nådetid lik vår egen etter utfarten fra Egypt ble innføringen av lovene litt av en utfordring det jødiske folk. Det viste seg snart at de i like liten grad som oss var i stand til å leve opp til det loven krevde.

Fariseerene og de skriftlærde påbegynte derfor et et lite tolknings og revisjonsprosjekt som utvannet de opprinnelige budene slik at det i menneskelig kraft for noen faktisk lot seg gjøre å leve opp til disse nytolkede påbudene. Fariseerne påberopte seg etterhvert den renheten som loven krevde. Ifølge Jesus førte det kun til en ytre renhet. Lite flatterende kalte han fariseerne kalkede graver.

Fariseerne mente seg høyt hevet over andre mennesker, og de var ikke redde for hverken å vise dette eller skryte åpenlyst av sin overlegenhet. Hovedpoenget deres var at mennesket var i stand til å oppnå rettferdighet framfor Gud i egen kraft. I såfall hadde jo ingen bruk for en frelser som både var i stand til å oppfylle loven og etterhvert oppsluke Guds vrede over alle menneskers synd på korset.

Vi finner i dag kristne som mener at Bibelen skal tolkes bokstavelig, herunder Bergprekenen og den standard den setter for mennesklig samkvem og hvordan den krever vi skal forholde oss til Gud. Selv disse lar være å stikke ut øynene sine hvis de der på en kvinne med begjær, eller lar være å kappe av seg armen hvis den blir fristet til synd.

I Bergprekenen så gjennoppretter Jesus Moseloven og budene til sin opprinnelige standard. Han viser at budene ikke bare krever en perfekt ytre oppførsel, men også en tankemessig fullkommenhet som ingen kan leve opp til.

Bergprekenes hovedsikt er å få mennesket til å erkjenne sitt nederlag i forhold til den rettferdighet Gud krever og få de til å innse at de desperat trenger en frelser. Selv når vi leser Bergprekenen i dag så skaper den en ganske uttrykkelig uggen magefølelse av nederlag og den driver mennesker enten til å si meningsløse ting som: Det viktigste er at vi prøver å gjøre vårt beste - underforstått at vi kan velge hvilke deler av loven vi ønsker å holde. Eller den driver oss til korset og den erkjennelse at å tro på Jesus er den eneste veien til frelse og Gud.

Nå er jeg kanskje ikke helt presis i min utlegging. Det er Gud ved Den Hellige Ånd som åpenbarer Jesus som svaret på vårt store spørsmål om hva vi skal gjøre i vår store fortvilelse over ikke å holde mål. Deretter følger det stadig nye nådedoser av åpenbaring som viser oss mer av hvilken kraft og hvilken rekkevidde korset har. Det er derfor mitt hjerterop at Gud reiser opp flere forkynnere som kan forkynne troen og nåden så rent at det skaper tro, begeistring og glede over evangeliets forbløffende enkelhet og skjønnhet.

David skuet fram mot den tiden vi nå lever i og brøt ut i følgende saligprisning som Paulus siterer i Romerbrevet og som uttrykker rekkevidden av det som skjedde på korset:

Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd (Rom 4:6-7).

To måter å lese Bibelen

Det finnes flere måter å lese bibelen. I kristne kretser er det to mulige tilnærminger: enten lese Guds ord med religiøse briller eller med nådebriller. Det sistnevnte er opplagt mest fruktbart og oppmuntrende. Den religiøse med de religiøse brillene har ennå ikke fått eller ønsker full åpenbaring når det gjelder den nye pakt som ble aktivert når Jesus døde på korset. La oss se på et eksempel som viser hvordan de forskjellige brillene fungerer:

Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den (Matt 13:45-46).

Dette er en av flere lignelser Jesus fortalte. Med religøse briller blir dette: Evangeliet om Jesus er den fine perlen og du er kjøpmannen som må oppgi alt for å kunne følge Jesus. Her ser vi den gamle pakt i virksomhet. Den peker alltid på deg og sier: Du skal - du må!

Hvis vi tolker liknelsen i ly av den nye pakt får vi følgende fantastiske budskap: Du er den verdifulle perlen som Gud var villig til å gi alt - til og med sin sønn - for å eie.

Hvilken variant motiverer deg til å komme nærmere Guds hjerte?

My life as a New Age adherent

I have not been a Christian all my life. When I was a child I attended Sunday school and prayed the Lord’s Prayer every night. The second thing I did more like a superstitious act than an enquiry to God.

I had my first experience with the supernatural in my late teens. A couple of nights a dark and intimidating presence woke me up and rendered me scared and trembling under the quilt. After the third visit my mother retrieved her old Bible and advised me to lay it under my pillow. It actually worked.

In my mid-twenties I had become very interested in alternative medicine. I had read several books on the topic and I soon practiced some of the techniques described. Those who dared to lay their fate under my hands witnessed about pain and illnesses that disappeared after the treatment.

I continued to read and many of the authors introduced me to intriguing subjects such as healing, reincarnation, karma, out of body experiences, chakras and so on. A couple of years later I had warm hands with healing powers. People experienced a distinct heat from my hands that healed them from a variety of ailments. What a power!

My new faith infused in me an animosity against everything that was Christian, particularly how the Bible depicted Jesus and God, and the idea that Jesus was the only way to salvation and God seemed at that time both ludicrous and arrogant.

When I was 28 God began to make his presence known. He sent Christians in my direction and many of them began to pray for me. God now led me into a process where he disclosed, one by one, the ideas that I firmly believed in as lies.

Finally I gave in for my new friends never ending invitations to visit a Christian meeting. I left the premises rather shocked. Everything was alien to me and I had also faced a new force with which I had no prior experience – The Holy Spirit.

I now understood that there existed two spiritual regimes and I had to choose one of them. Admittedly, in the end I did not have much choice because God was very convincing.

That is how my Christian walk began. It has not always been an easy journey. I have been through periods of profound despair, of legalism and five years ago a depression that was terminated when God illuminated me on his grace, and I finally understood that the gospel really is good news.

Mitt liv som New Age tilhenger

Jeg har ikke vært kristen hele livet. Riktignok har jeg gått på søndagsskole og ba trofast i mange år fadervår om kvelden. Det siste mer som et overtroisk rituale enn bønn. Mitt første møte med det overnaturlige hadde jeg i slutten av tenårene. Et mørkt og skremmende nærvær vekket meg flere ganger midt på natta. Hver gang etterlot det meg redd og skjelvende under dyna. Etter det tredje besøket fant min mor fram Bibelen sin og ba meg legge den under hodeputen. Det fungerte!

Jeg ble en åndelig søkende i midten av tjueåra. Det hele startet med min interesse for alternativ behandling. Etter å ha lest noen bøker om emnet prakiserte jeg snart både soneterapi og akupressur. Mennesker ga tilbakemelding om at det hjalp og det motiverte meg til å lese mer. Mange av forfatterene åpnet en ny verden for meg. Alt virket så spennende og tiltalende: Healing, chakraer, guider, reinkarnasjon, karma, regresjonshypnose, ut av kroppen opplevelser og så videre.

Etter et par år hadde jeg blitt med i et lite fellesskap og fått varme hender. Jeg la de på smertefulle kroppsdeler og mennesker vitnet om en veldig varme etterfulgt av helbredelse. For en kraft! Denne prosessen ledet også til en veldig antipati mot alt som luktet av kirke, herunder også Gud og Jesus slik de blir framstilt i Bibelen. At Jesus skulle være den eneste veien til frelse var latterlig og arrogant. At vi kun hadde et liv på jorden stred mot sunn fornuft, og dessuten forfektet reikarnasjon og karma systemet det motsatte.


Som 28 åring begynte Gud å kalle på meg. Han sendte kristne mennesker i min vei. Mange begynte å be for meg. Det ble en lang prosess hvor Gud avslørte den ene okkulte ideen etter den andre som løgn. Etter mye mas ble jeg tilslutt med på et kristent møte og forlot lokalet litt småsjokkert. Alt var så uvant og i tillegg merket jeg en annen kraft som jeg ikke kjente fra før - Den Hellige Ånd.

Det sto nå klart for meg at det eksisterte to åndelige regimer og jeg måtte velge hvilken jeg ville følge. For å si det på en annen måte: Gud var så overbevisende at jeg hadde etterhvert ikke noe valg utover det opplagte. Dermed begynte min kristne reise som definitivt har vært tornefull og til tider svært vanskelig, men Gud har vært trofast hele veien og hjulpet meg gjennom perioder med tvil, loviskhet, dyp fortvilelse og til slutt en depresjon som ledet meg ut i nådelandskapet.

Bibelen = leveregler?

For noen år siden overvar jeg et barnemøte hvor den som underviste barna forklarte at Bibelen er en bok som forteller oss hvordan vi skal leve livene våre, underforstått at Bibelen er et sett med leveregler. Jeg antar de fleste av oss enten direkte eller indirekte har fått de samme formaningene om å holde oss til Bibelens moralkode.

La meg understreke en ting umiddelbart: Bibelen omhandler Jesus. Hvem han er. Hva han har gjort for oss, og hva han gjør for oss i dag. Dessuten er Bibelen en kjærlighetshistorie med to involverte parter: Oss og Gud. Utover det så forteller Bibelen hvilke forbløffende tanker Gud har om oss og at han har planlagt en evighet så fantastisk og uvirkelig at vi sliter med å forstå hva den innebærer.

I Lukas evangelium 24:13-35 finner vi at Jesus etter sin død og oppstandelse vandrer sammen med to mismodige disipler mot den vesle landsbyen Emmaus. Der forklarer han dem det gamle testamente, viser dem alle de profetiske delene som peker mot korset og som forklarer hans død og oppstandelse og hvilken betydning denne historiske begivenheten vil få for de som tror på ham.

Det er jo ganske talende at han ikke ber disiplene om å ta seg sammen, begynne å etterleve de ti bud eller bidra mer i menigheten slik som så mange andre forkynnere ville ha gjort.

Når disiplene mottar denne åpenbaringen av Jesus om Jesus så skjer det noe interessant. De inviterer ham til å bli og spise sammen med dem. Slik er det alltid når vi får åpenbaring om Jesus. Vi inviterer ham til å være sammen med oss.

Hvorfor forsvinner nye kristne fra menighetene?

De fleste kristne forstår at når et menneske blir født på nytt av Den Hellige Ånd så er det nye livet en gratis gave. Det skjer ved at vedkommende får en åpenbaring av Jesus som verdens frelser, og at Jesus er den eneste veien til Gud og evig liv. Det kan være en lang prosess eller noe som skjer i løpet av et øyeblikk. De fleste har en forståelse av at Gud aksepterer den nye skapningen på grunn av Jesu offerdød, at Gud tar imot denne personen som han/hun er og at de ikke trenger å gjøre noe som helst for å fortjene frelsen.

Ofte stopper forståelsen der, fordi når den nye kristne spørrende skal begynne å leve dette nye livet så mangler det ikke på gode råd om hva vedkommende bør gjøre for å vokse i troen, og ikke minst hva man ikke må gjøre.

Her er en liste over alt den nye kristne blir anbefalt å gjøre: Lese bibelen daglig, be daglig - helst tidlig på morgenen før frokost, og gjerne i en anbefalt tidslengde, gå på så mange møter som mulig, gi tiende, bidra på forskjellige måter, finne seg en bibelgruppe osv. I tillegg må man sekvfølgelig ikke synde som en Jesu etterfølger, og passe på å etterleve de ti bud.

Ganske forbløffende at den nye kristne blir pålagt alt det som de fleste kristne ikke klarer å leve opp til selv. Den nye kristne blir selvfølgelig forvirret av alle reglene. Det var jo så enkelt å bli kristen, men det er tydeligvis ikke enkelt å leve som en kristen. Personen får ikke lang tid å glede seg over det nye livet før påbudene hagler. Selvfølgelig klarer ikke vedkommende å leve opp til alt dette, noe som etterfølges av dårlig samvittighet og etterhvert blir jo personen sliten av alt som må gjøres og passes på og tenker: Kanskje dette ikke passer for meg alikevel? Dette passer nok bare mennesker som er spesielt religiøst anlagt.

Merkelig at ikke flere forstår at som frelsen er en gave så er det nye livet også daglige gaver. Bibelen kaller dette nåde. Blir du frelst av nåde så lever du også det nye livet av nåde. Kristenlivet handler rett og slett om å bli fortalt at nå lever du ikke lenger selv, men Jesus lever inne i deg og alt du trenger å gjøre er å lene deg tilbake og la ham leve livet sitt gjennom deg. Jesus har nemlig det som skal til for å leve kristenlivet. Så enkelt er det!

Javisst kommer du fortsatt til å gjøre dumme ting. Du kommer til å skuffe deg selv. Du kommer garantert til å skuffe og såre andre, men du skuffer aldri Gud. Han kjenner til hele livet ditt før du ble født. Han vet om at du kommer til å gjøre eller ikke kommer til å gjøre i det nye livet. Han vet om alt dette på forhånd og han visste det før Jesus døde på korset. Når Jesus døde for dine synder så renset han deg for alle tidligere synder, for de du gjør akkurat nå og for alle de du vil gjøre i framtiden. Det Jesus gjorde på korset er så kraftig at det holder for oss alle hele livet gjennom.

De ti bud var en del av den gamle pakt. Nå som Jesus lever inni deg og etterhvert får større og større spillerom i livet ditt vil du ikke tenke på hva som er rett eller ikke rett. Du lever bare! Dessuten er det slik at når du får større og større forståelse av hvor langt nåden rekker og hvor høyt Gud elsker deg så vil dette forandre deg fra innsiden og ut. Det skjer en transformasjon, og Gud foretrekker transformasjon framfor ytre forandring som ikke endrer en tøddel på innsiden.

Fariseerne på Jesu tid var opptatt av ytre forandring og ytre oppførsel. På samme måte finnes det sterke religøse krefter i de fleste, om ikke alle kirkesamfunn som er mer opptatt regler enn nåden. Det var disse Jesus refset i sin tid på jorden, ikke de av oss som vet vi får det ikke helt til av oss selv.

Du kan ikke gi mer enn du har

Vi lever i et samfunn hvor mange er formet av tanken som sier at for å få så må du yte. Denne ideen har også satt sitt preg på mange kirker. De besøkende blir med jamne mellomrom minnet om fra talerstolen hvor viktig dette er for at de skal motta fra Gud eller at de skal vokse som troende.

Dette tankemøstret finner vi i mange deler av verden, selv om ideens opprinnelse på mange måter stammer fra USA. De første pionerene som satte sine bein på amerikansk jord hadde en klar visjon om å skape et samfunn hvor alle skulle ha like muligheter gjennom innsats og hardt arbeid. Fattigdom og mislykkethet ble ofte knyttet til latskap og initiativløshet. Denne virkelighetsforståelsen ble legitimert av bibelsteder som knytter seg til den gamle pakt.

Da Jesus døde på korset opprettet Gud en ny pakt med menneskene. I motsetning til den gamle pakt som Gud fant feil ved, nettopp fordi den hadde en klausul som sa at mennesket var ansvarlig for sin del av avtalen, er den nye pakt en ensidig avtale hvor Gud ene og alene er ansvarlig for menneskets frelse.

Dette var helt nødvendig fordi mennesket hadde og har fortsatt en lei tendens til å svikte sin del av avtaler. Gud tok initiativet til en ny pakt, han gjorde gjennom Jesus det som var nødvendig for at pakten skulle bli innstiftet, og han er den som sørger for at mennesker får åpenbaring om korsets betydning for frelsen.

Det er derfor med dette i bakhodet at vi kan påstå at den amerikanske tankegangen, som også gjennomsyrer våre kirker, legger byrder på mennesker som de ikke er i stand til å bære. Den frarøver oss hvilen fra egne gjerninger som Jesus lovte. Dessuten motiverer denne tankegangen mennesker til å begynne å stole på egen innsats framfor Guds løfter.

Legg merke til at når Gud innførte de ti bud så var det som en direkte konsekvens av at jødene begynte å skryte av de var i stand til å gjøre alt det Gud måtte forlange etter han hadde ført dem ut av Egypt. De trodde med andre ord at den nye friheten og inntoget i det lovede land skyldtes deres egen innsats og lydighet. Hvis vi leser denne passasjen nøye i det gamle testamente finner vi at det var Gud som ga dem mat, som sørget for mirakler og som ledet dem med stø hånd mot utfrielsen.

Det vi lærer av dette er at når vi som mennesker begynner å stole på vår egen innsats for at løfter skal bli innfridd så begynner vi å skryte av oss selv. Vi begynner også å se ned på disse som ikke lykkes. En annen og viktigere konsekvens er at vi selv begynner å ta ansvaret for vår egen frelse, og stoler på at vår egen dyktighet eller lydighet vil frariste Gud det som i vår øyne rettmessig tilhører oss av de velsignelsene Gud har lovt i den nye pakt.

Det å slutte å stole på oss selv er noe av det viktigste vi kristne trenger å lære. Jesus kaller det å dø bort fra seg selv. Troen viktigste grunnpillar er hvile i troen på at det Jesus gjorde på korset er godt nok. En hvilken som helst annen tilnærming til det kristne livet sier underforstått at det Jesus gjorde var ikke godt nok. Vi må nemlig bidra vi også, blir det sagt. Dette er en løgn.

Jesus sa at han skulle gi oss det vi trengte til det begynte å flyte over. Det er selvfølgelig at når det begynner å flyte over at vi har noe å gi. Da trenger vi ikke at en eller annen fariseer fra en talerstol maner til innsats. Noe som helst skjer gjennom manipulerende teknikker som gir tilhørerene dårlig samvittighet eller en følelse av de er fordømt hvis de ikke adlyder.

Et typisk trekk ved den gamle pakt er jo nettopp at den peker på mennesket og sier: Du skal! Dessuten fremmer den gamle pakt at man blir innoverskuende. Der finner man svært ofte sine tilkortkomminger og de skaper jo en følelse av uverdighet og fordømmelse. Den nye pakt derimot oppmuntrer oss til å løfte blikket mot det fullkomne, nemlig Jesus. Hos ham finnes hvilen og trøsten vi alle lengter etter. Det Jesus gjorde på korset er så kraftig at det kontinuerlig renser oss. Vi må vel alle være så ærlige å si at vi flekker oss til hver eneste dag. Men takket være Jesus så er er vi fullkomne i Guds øyne og det motiverer oss ytterligere til å ta blikket bort fra oss selv og skue oppover fordi der får vi også et klapp på skuldren og et annerkjennende blikk som får det til å bruse inni oss.

I grunnteksten i Sefanja 3:17 står det faktisk at Gud elsker oss så høyt at han danser ekstatisk i glede over oss.

Predikanter som maner til innsats vil ofte på kort sikt øke aktivitetsnivået i menigheten, men de som deltar i de forskjellige aktivetene blir etterhvert slitne og resultatene er heller magre nettopp fordi de er styrt av en ytre motivasjon påført dem av overivrige predikanter. Denne ytre motivsjonen produserer ingen glede og ingen hvile som kan smitte over på mennesker som ikke kjenner Jesus.

Mennesker i dagens samfunn er slitne. De fleste lengter etter en oase hvor de kan finne hvile og samle nytt overskudd. Menigheten skulle være et slikt sted, men det er desverre sjelden den fungerer på dette nivået. Det er derfor Jesus sier:

Er du sliten? Utbrent? Lei av religion? Kom til meg. Vær sammen med meg og du skal få tilbake livet ditt. Jeg skal vise deg hvordan du virkelig kan hvile. Gå sammen med meg og arbeid sammen med meg - se hvordan jeg gjør det. Lær av meg nådens upåtvungne rytmer. Jeg kommer ikke til å pålegge deg noe tungt som tar kvelertak på deg. Vær i mitt selskap og du vil lære å leve livet i en fri og nærmest vektløs tilstand (Matt 11: 28-30).
(Fritt oversatt etter The Message av Eugene H. Peterson)