Lørdag kveld tilbrakte jeg på Valentine aften arrangert av den lokale Familien i Fokus gruppa. Tre retters middag og en time forkynnelse om alt jeg bør bli bedre til og huske på for at lidenskapen ikke skal slukne i ekteskapet.
Jeg har vært på flere familieleirer og ekteskapsweekender i kristen regi. Jeg blir alltid motløs på slike samlinger. Disse som underviser er alltid så opptatt av alt jeg ikke får til og alt jeg må bli bedre på for at familien og ekteskapet skal overleve. Det er lett å bli kriseorientert i en slik atmosfære.
Jeg visste i grunn på forhånd at slik ville det bli slik lørdag kveld også. Sånn sett så ble jeg jo ikke så veldig skuffet. Men, tenk om de i stedet for alle selvfølgelighetene, og alt selvforbedringsmaset hadde sagt følgende:
Gud er lidenskapens Gud. Han elsker eventyr, farlige oppdrag og ville følelser. For jentene kunne de for eksempel sagt at han elsker romantiske rolige kvelder. Tenk om de hadde sagt at Gud er kilden til all lidenskap og at om vi lar han få anledning til å elske oss så vil vi bli smittet av hans lidenskap.
Tenk om de hadde sagt at alle forventningene vi har til hverandre i et par forhold er umulig for den enkelte å innfri, fordi da ville vi ikke hatt bruk for Gud. Hva om disse ekspertene hadde fortalt oss at det er enkelte sider av våre lengsler som bare Gud kan innfri. Ah, for en lettelse det hadde vært. Da hadde vi kanskje lært oss å være litt mer romslige i forhold til vår partners tilkortkommenheter.
Tenk om de hadde lest Gregory Batesons kommunikasjonsteori og delt med oss alle de spennende tankene han har om det å være i relasjoner som fordrer kommunikasjon, eller delt med oss noen av de tankene John Eldredge fremmer i sine to glimrende bøker Wild at Heart og Captivating.
For all del, kvelden var ellers svært trivelig. Jeg hygget meg med gode venner, kona mi og god mat. Ok, det ble litt mange klisne kjærlighetssanger etter min smak. Savnet i grunn litt lidenskapelig black metal, men det får jeg vel ikke servert på en kristen samling hvor majoriteten er middelaldrende ektepar.
2 comments:
Måtte flire da du skrev at du savnet litt lidenskapelig black metal. Elsker hardtslående rytmer selv. Nå har jeg ikke vært på slike seminarer som du beskriver, men kan levende forestille meg dette "slik burde du være"-maset. Hva med noen saftige sitater fra Salomos Høysang? Hva med én times lovprisning i fellesskap for sexlivet partnerne imellom! He he! Istedenfor denne evige klagesyngingen. Tenker på Rowan Atkinson i filmen "En hushjelp til besvær". En snill prest som får hjelp av svigermor til å se hvor sensuell og erotisk Høysangen er. Det ble fart i ekteskapet av dét. Kanskje denne filmen burde vært fast innslag i slike seminarer.
Den filmen må jeg se :-)
Post a Comment