Artikkelen er oversatt med tillatelse av Steve McVey. The article is translated with permission from Steve Mc Vey.
Når David så sine brødre bøye unna for Goliat ble han bekymret for at ingen våget konfrontere Goliat og sette en stopper hans brutale regime. Goliat hadde maktet å få Guds folk til å bli overveldet av en følelse av utilstrekkelighet. Han hadde fått dem til å glemme at kilden til seier var deres himmelske far. Goliat gjorde at de oppførte seg som redde småjenter framfor å oppføre seg som soldater. Han hadde lammet dem i deres framgang.
Virker Goliat kjent? Les gjennom de tingene jeg har nevnt han forårsaket blant dem. Det er akkurat de samme tingene som loviskhet fremmer blant Guds folk i dag. Lovisk religion tårner over oss, får oss til å føle oss utilstrekkelige, gjør at vi fokuserer på våre egne manglende evner framfor Guds evner slik at vi glemmer vår sanne identitet og stopper i vår nådevandring.
Når David spurte om hva som var problemet vendte de seg mot ham som om han var fienden. ”Hvem er du tror du er?” snerret de. Det samme skjer også ofte i dag mot nåde revolusjonistene som reiser seg og taler imot loviskheten som skaper frykt i Guds folk.
David ble ikke skremt av kritikken deres. Han spurte dem: ”Finnes det ikke en sak å kjempe for?” Han visste at det eksisterte en edel sak som ropte om oppmerksomhet. Fienden måtte konfronteres. Folket måtte settes fri fra tyranneriet. Gud ville gjøre det hvis noen var villig til å stole på ham, reise seg og gå framover. David var den mannen, og resten av historien kjenner du.
Du kan oppleve å bli kritisert når du taler imot loviskheten. Dine brødre kan komme til å anklage deg for stolthet, og tenke om deg at du er arrogant som våger å ta et standpunkt som skiller seg fra deres. Men, husk: det er en sak det er verdt å kjempe for. Kristne blir forfulgt og dømt av loviskhetens tunge hånd. Vi må reise oss, og gå imot den ”i Jesu navn”. Gud er på vår side. Vær frimodig. Stå støtt imot den loviske kulturen som preger dagens kirke. Noen vil nok kritisere deg, men gjør det allikevel. Er ikke det en sak verdt å kjempe for?
Når David så sine brødre bøye unna for Goliat ble han bekymret for at ingen våget konfrontere Goliat og sette en stopper hans brutale regime. Goliat hadde maktet å få Guds folk til å bli overveldet av en følelse av utilstrekkelighet. Han hadde fått dem til å glemme at kilden til seier var deres himmelske far. Goliat gjorde at de oppførte seg som redde småjenter framfor å oppføre seg som soldater. Han hadde lammet dem i deres framgang.
Virker Goliat kjent? Les gjennom de tingene jeg har nevnt han forårsaket blant dem. Det er akkurat de samme tingene som loviskhet fremmer blant Guds folk i dag. Lovisk religion tårner over oss, får oss til å føle oss utilstrekkelige, gjør at vi fokuserer på våre egne manglende evner framfor Guds evner slik at vi glemmer vår sanne identitet og stopper i vår nådevandring.
Når David spurte om hva som var problemet vendte de seg mot ham som om han var fienden. ”Hvem er du tror du er?” snerret de. Det samme skjer også ofte i dag mot nåde revolusjonistene som reiser seg og taler imot loviskheten som skaper frykt i Guds folk.
David ble ikke skremt av kritikken deres. Han spurte dem: ”Finnes det ikke en sak å kjempe for?” Han visste at det eksisterte en edel sak som ropte om oppmerksomhet. Fienden måtte konfronteres. Folket måtte settes fri fra tyranneriet. Gud ville gjøre det hvis noen var villig til å stole på ham, reise seg og gå framover. David var den mannen, og resten av historien kjenner du.
Du kan oppleve å bli kritisert når du taler imot loviskheten. Dine brødre kan komme til å anklage deg for stolthet, og tenke om deg at du er arrogant som våger å ta et standpunkt som skiller seg fra deres. Men, husk: det er en sak det er verdt å kjempe for. Kristne blir forfulgt og dømt av loviskhetens tunge hånd. Vi må reise oss, og gå imot den ”i Jesu navn”. Gud er på vår side. Vær frimodig. Stå støtt imot den loviske kulturen som preger dagens kirke. Noen vil nok kritisere deg, men gjør det allikevel. Er ikke det en sak verdt å kjempe for?
No comments:
Post a Comment