Stadig flere trodde på Herren og ble lagt til dem, både menn og kvinner i stort antall. De bar også syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter kunne falle på noen av dem når han gikk forbi. Det kom også mye folk fra byene rundt Jerusalem. De bar med seg syke og folk som var besatt av urene ånder, og alle ble helbredet (Apgj 5:14-17).
For en herlig tid dette må ha vært! Ånden var akkurat utgytt. De nye kristne frydet seg i den kraften som nå var i dem. Mennesker ble helbredet når Peters skygge falt på dem. I vers 17 står det at ALLE syke som ble båret til disiplene fra de omkringliggende byene ble helbredet.
Det som er interessant å merke seg er at disiplene hadde ikke fullkommen åpenbaring om Guds frelsesplan ennå. Peter, som framsto som talsmann for de kristne, trodde at frelsen bare var for jødene. Det var ikke før han satt på taket til garveren Simon og ba han fikk åpenbaringen om at også hedningene kunne bli frelst ved troen på Jesus (apgj 10).
Da kan vi i hvert fall dra følgende slutning: Man trenger ikke å ha perfekt teologi for å bli brukt av Gud på en mektig måte. Legg merke til hva Peter sier: ” Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave” (apgj 2:38).
Den Hellige Ånds gave blir altså gitt til alle som kommer til tro på Jesus. Merk deg at gave står i entall. Det er ikke flere gaver, men en gave. Det som er spennende er at den gaven kan gi seg til kjenne på forskjellige måter hos forskjellige mennesker. Noen profeterer, andre får gaven til å helbrede og mange får gaver som arter seg på andre måter.
Jeg mistenker at disiplenes naive tro på enkeltheten i evangeliet ga dem frimodighet til å teste ut og anvende gaven de mottok når de kom til tro. Dessverre har dette blitt forklundret av mye gjerningsreligion opp gjennom tidene. Husk hva Paulus sa: ” Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror?” (gal 3:5).
Det har opp gjennom historien vært mennesker som har hatt en spesiell utrustning fra Gud som har gitt dem mye oppmerksomhet. Mennesker har derfor spurt seg selv hvorfor disse har hatt så sterke gaver. Dessverre har noen av disse mirakelbærerne ikke hatt den visdom de første disiplene hadde og henvist til Jesus når de har blitt spurt om hvorfor de er salvet på en slik iøynefallende måte. Istedenfor har de latt seg friste til å rose seg selv og sin livsførsel som årsak til velsignelsene. Det har ført mange inn i gjerningsreligion.
Vi behøver også å merke oss at når sterke gaver ikke nødvendigvis impliserer god teologi, så skal vi ikke være så raske til å gi disse taletid i menigheten, noe som kan forårsake at mennesker mister av syne enkeltheten i evangeliet og blir mer opptatt av egne gjerninger enn Jesus. Annen forvirrende og merkverdig teologi kan også bli presentert som sannheter og føre mennesker på villspor.
Har du kommet til tro på Jesus så har du fått den Hellige Ånds gave, og du kan med stor frimodighet begynne å velsigne andre med det du har fått. Dessverre har mye gjerningsorientert forkynnelse erstattet frimodighet med fordømmelse. Når man havner i en situasjon hvor man tror man må fortjene DHÅ gave, vil en mislykkes. Gaven blir gitt i nåde på samme måte som et menneske blir frelst av nåde. Verken gaven eller frelsen er avhengig av hva vi gjør eller ikke gjør.
Derfor oppfordrer jeg deg til å begynne å bruke det du har fått, fordi alle har fått gaven – også du! Jeg tror at når alle med frimodighet begynner å bruke det de har fått så vil vi igjen oppleve at ALLE som blir båret fram for oss blir helbredet og satt fri fra urene ånder. Du må ikke bli overrasket om fienden lager tankemessige eller ytre vanskeligheter for deg slik som apostlene opplevde i Apostelgjerningene 4, men da vet du i hvert fall en ting: Du bruker gaven din!
Steve McVey har følgende gode definisjon på religion: Religion er menneskets forsøk på å gjøre seg selv presentabel for Gud gjennom å forandre seg selv. (Religion is man’s attempt to make himself become acceptable to God by changing himself.)
No comments:
Post a Comment