Er det en pris å betale?

Hvor ofte har du hørt at det er en pris å betale for å følge Jesus, eller at den og den gjorde det og det offeret for å følge Jesus. Dette får jeg ikke helt til å stemme med Bibelen. Jeg forstår det slik at Jesus har betalt prisen, og at Han ble ofret en gang for alle.

Slikt har riktig nok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å gjøre vårt kjøtt og blod tilfreds (kol 2:23).

Det høres så åndelig riktig ut når noen begynner å snakke om prisen de eller andre må betale, eller offeret de gjør, men er ikke det noe annet enn mental selvpisking, med andre ord mental mishandling, slik Paulus sier?

Hver gang jeg hører noen snakker på den måten så merker jeg at oppmerksomheten dreier seg bort fra Jesus og over på mennesker. Når vi slik prøver å tilfredsstille det Paulus kaller vårt kjøtt og blod så begynner vi å skryte av oss selv eller andre mennesker på en feilaktig måte.

Ikke misforstå. Det er ikke noe feil med å rose hverandre og prøve å bygge hverandre opp. Utfordringen er at når dette blir gjort på feil grunnlag så havner vi i gjerningsreligionens klamme favntak.

Vi må ha klart for oss at når Jesus ropte ut på korset: ”Det er fullbrakt”, så er det ikke noe igjen for oss å gjøre, verken når det gjelder offer eller priser vi må betale. Det er sant at vi møter forskjellige vanskeligheter her på jorden, men det er fordi vi lever på en ufullkommen jord. Vi vil erfare savn og sorg. Vi vil ikke få alt vi ønsker oss.

Jeg tror det ikke finnes noen større glede enn å følge Jesus. Det fordi Han bor inne i oss. Dermed blir Hans motivasjon og Hans lengsler også våre. De blir en del av vårt hjerte og vår personlighet. Siden Gud er kreativ og elsker mangfold vil vi ha forskjellige dragninger. Det er når vi følger menneskers råd at vi mister gleden. Da blir vi tvunget inn i noe vi ikke er spesiallaget for.

Mange er også bekymret over om de gjør de rette valgene, og tror om de velger feil så faller de ut av Guds vilje med livene sine. Jeg er hellig overbevist om en ting: Når vi setter vår lit til Gud, er Han suverent dyktig til å lede oss. Han er mye flinkere til å lede oss enn hva vi er i stand til å følge etter. Dessuten har Han jo lovet oss at alt tjener til gode for den som elsker Gud (Rom 8.28). Derfor: Hvil!

Jepp, det står flere steder at vi må lide slik som Jesus led, men det er fordi mennesker misforstår oss, hater oss, forakter oss og forfølger oss på grunn av vår tro. Det er ikke en pris å betale, men en konsekvens av at vi lever som fremmede i denne verden som hater lyset som skinner i hjertene våre.