Kirken blir av Paulus beskrevet som en kropp med mange lemmer. Her en dag jeg var ute og løp kom dette bildet til meg når jeg kjente antydning til atter en betennelse i leggen.
Leggen ble da bildet på de som blir skadet og hengende etter når kirken arbeider i egen kraft. Noen deler av kroppen er mer utsatt for skader enn andre. De kan bli overbelastet og utvikle kroniske betennelser eller det kan oppstå akutte tretthetsbrudd. Skadene skjer i den svakeste eller mest slitne muskulaturen eller knokkelstrukturen. Hodet vil så gjerne trene, trene mer, trene hardere for å bli enda bedre, sette nye rekorder og bli flinkest i klassen.
Kroniske skader tar ofte lang tid å lege. Akutte skader kan leges raskere, eller de kan også være seiglivede avhengig av hvor skaden har skjedd. For at treningen og framgangen skal bli maksimal fordrer det at hele kroppen er godt trent, særlig de delene som tar i mot den største belastningen, som i mitt tilfelle – leggene. De trenger i bunn og grunn litt ekstra pleie og omsorg.
Muskulaturen utvikler seg mye raskere enn sener og senefester. Derfor kan man erfare en rask framgang i starten når man begynner å trene, men utfordringen er at sener og bånd ikke henger med. Hvis man da opprettholder treningsintensiteten og fortsatt prøver å øke belastningen progressivt vil til slutt senefester og sener utvikle betennelsestilstander. Resultatet er at de gjør vondt, og man må ta hvilepauser eller trene alternativt.
Da er det fryktelig ubehagelig å være den ansvarlige kroppsdelen. Ikke nok med at det gjør vondt og at den føler seg sliten, men det hele toppes med dårlig samvittighet og en følelse av å ha sviktet fellesskapet når den ikke lenger klarte å henge med tempoet som var satt opp.
Det kan også skje at den tilsynelatende sterkeste kroppsdelen blir skadet. Den føler seg så sterk og vil så gjerne ekspandere og utvikle hele kroppen. De andre er ikke like energiske eller så sterke. De blir hengende etter og den sterke delen som er så ambisiøs må dra mer og mer av lasset alene. Det går nok greit en periode, men så begynner det å butte i mot. Kristen utbrenthet er ikke noe fremmed begrep.
Gjerningskristendommen fremmer ikke vinnere, den bygger på den gamle pakt hvor man må yte for å vinne Guds gunst. ”Yte for å få” tankegangen er ikke i tråd med den nye pakt. Den nye pakt sier nemlig: hvil. Hvil fra dine gjerninger og la Han som har tatt bolig i deg gjøre sine gjerninger gjennom deg. Han blir aldri sliten, aldri utmattet og aldri skadet. Han har det ikke spesielt travelt heller. Tålmodighet er en del av Hans natur, så Han har tid til å vente på at alle er på plass, og så fordeler Han oppgaver etter de gaver og talenter Han i sin nåde har delt ut til hver enkelt.
Men, før Han kommer dit sørger Han for at alle kroppens deler er godt motiverte. Han vet at de trenger å høre at de er elsket, at de er nye skapninger, at de er velsignet med all åndens velsignelse i himmelen, at det ikke finnes noen fordømmelse for disse og at alle deres tabber og feiltrinn for alltid er glemt. Motivatoren sørger for å fortelle alle at det er lov å gjøre feil og prøve seg fram. Han vet at trygge kroppsdeler er sterke og utholdende kroppsdeler. Når de i tillegg får vite at de har tilgang til Hans veldige kraft, den Han brukte for å reise Jesus opp fra døden, så blir det jubel i rekkene. Ingenting virker umulig med Ham som motivator og teamleder.
De som er slitne blir båret av Ham og trøstet til de er på beina igjen. Han forteller alle at de er viktigere enn resultater. Det viktigste for Ham er å bli kjent med hver enkelt, og at de kan bli kjent med Ham. Han overøser hver eneste kroppsdel med kjærlighet, helt de blir så oppvarmet at de begynner å elske tilbake. Alle vet at oppvarming er skadeforebyggende og øker blodgjennomstrømningen.
Når kroppsdelen er god og varm er det fellesskapet og kjærligheten mellom denne og motivatoren som blir drivkraften i alt de gjør. Kjærligheten er smittsom, den bobler over som en fersk kilde og finner stadig nye utløp. Alt den kommer i berøring med blir forfrisket og får en smak av Ham som begynte det hele den gangen Han la den fantastiske planen som vi nå ser utfolder seg i kropper som har vendt tilbake til nåden, og som lar det nådige hodet styre alle lemmene - Jesus.
No comments:
Post a Comment