Judaizers

Artikkelen er oversatt til norsk med tillatelse av Steve McVey. The article is translated from English with permission from Steve McVey. På norsk sier vi ikke judaizers, men judaister. Jeg har valgt å bruke Steve McVeys uttrykk ettersom det høres litt mer skremmende ut.

Judaizers – synes du ikke det høres illevarslende? Jeg kan nesten høre tittelmelodien fra Haisommer i bakgrunnen mens jeg skriver. Hvem er Judaizerne og på hvilken måte angår de deg?

De var de loviske på Paulus tid. Det var de som ga de nådevandrende Galaterne "nye" tanker om hvordan ting skulle gjøres. Fokuset deres var på oppførsel og på å gjøre de rette tingene. Dette hevdet de var nødvendig for at man skulle vokse som kristen.

Det de gjorde var et ondskapsfullt og skjult angrep på kirken. Sannheten er at kristendom er Jesus. Ikke mer, ikke mindre. Å være en god kristen dreier seg ikke om en liste med ting man må gjøre og ikke må gjøre. Å være en god kristen betyr å forstå at Kristus er vårt liv og la ham leve gjennom oss. Evangeliet er derfor personen Jesus, og ikke det vi gjør. Det er et forhold, ikke et sett med regler.

Disse Judaizerne var sleipe. Budskapet de ga Galaterne hørtes omtrent slik ut: ”Dere tror på Jesus Kristus? Bra for dere! Det er viktig, men nå ønsker dere vel å være gode kristne, vil dere ikke? Hmm? Klart dere vil. Vel, måten dere blir gode kristne er å følge dette settet med regler som vi ønsker å gi dere – det er Guds bud og dere må overholde disse reglene hvis dere virkelig ønsker å vokse og innta nytt land. Nå som dere er frelst ønsker dere sikkert å begynne riktig, så vi kommer til å fortelle dere ting dere må gjøre for å bli skikkelig sterke og gode kristne.”

Akkurat som Paulus så ønsker jeg å skrike bakover i tid til den Galatiske kirken: ” Pass på! Løp! De prøver å lure dere! Ikke fall for det!”

Det er derfor Paulus skrev Galaterbrevet. Han roper til dem: ”Nei! Tusen ganger nei! Kristendom er ikke regler! Kristendom er en person som heter Jesus. Han er den eneste kilden og temaet for evangeliet. Når dere lever i fellesskap med Ham så vil deres oppførsel endre seg av seg selv. Ikke bli bedratt!”

Det samme scenarioet utspiller seg nå, nesten to tusen år senere, over hele verden i dagens kirke. Mennesker kommer til Jesus. De elsker Ham og lever for Ham like naturlig som når de puster. Så kommer den religiøse mafiaen og de blir besmittet av loviskhet.

”Du må lese i Bibelen”, blir de fortalt, ”hver eneste dag!”. ”Du må fortelle vennene dine om Jesus”, hører de. ”Du burde be”, blir de beordret, som om de ikke allerede gjør det.

Litt etter litt vil de nye kristne oppdage at de tingene som de fram til nå har opplevd som normale ytringer av hvem de nå er, har blitt til religiøse påbud, plikter som gir de et helt annet liv enn det de har hatt fram til nå. Eller for å være mer nøyaktig livene deres endrer seg ikke. De begynner i stedet å lukte av død.

De nye kristne som hele tiden har æret Jesus gjennom sin oppførsel uten en gang å tenke på hva vedkommende gjør, slutter nå å fokusere på Jesus og begynner å rette blikket mot sine egne gjerninger. Jesu ansikt blekner og et sett med religiøse regler blir nå hovedfokus i livet til den nye kristne. Det er nå dagens Judaizere selvtilfreds klapper hverandre på ryggen og fortsetter jakten på et nytt offer.

I kjølvannet etter dem ligger det en mengde oppriktige troende som nå prøver å oppnå noe de aldri kan oppnå – et seirende kristenliv. Seier i Kristus kan bare tas i mot i tro. Den kan ikke, ikke nå eller aldri, oppnås ved å følge de vannvittige religiøse reglene.

Høres jeg krass ut? Jeg håper det. Jeg ønsker ikke å nedtone vår broder i Kristus’ tone, Apostelen Paulus, som tok opp dette temaet med djervhet i Galaterbrevet. Når du leser Galaterbrevet så vil du finne at han tok av silkehanskene og gikk imot loviskheten med bare knoklene. Det er den eneste måten å behandle den på. Du behandler ikke kreftsvulster med varsomhet. Du bestråler den med radioaktivitet eller ødelegger den med kjemikalier. Vær forsiktig og tålmodig med den og du setter livet til pasienten du hevder du bryr deg om i fare. Vi elsker pasienten (den kristne), men vi hater kreften (loviskheten).

Paulus ga alt i kampen mot loviskheten. Hør på styrken i hans ord: ”Jeg er forbløffet over at dere er så snare til å forlate Ham som kalte dere ved Kristi nåde for så vende dere mot et annet evangelium.” Han betraktet ikke denne saken om loviskhet som et oppriktig diskusjonstema mellom kristne. Det var ikke ”et spørsmål om semantikk”, som noen til tider har hevdet. Han fortalte dem at de forlot Kristus hvis de fulgte loviskhetens vei.

Ikke misforstå dette – når våre liv er mer fundamentert på religiøse regler som gjelder oppførsel enn et intimt forhold med Jesus, så har vi forlatt Ham. La oss få en forståelse av evangeliet er og hva det ikke er. Evangeliet er ikke et budskap som sier til deg at du må tro på Jesus for så å følge spesielle regler. Det er ikke gode nyheter! Evangeliet er at Jesus har kommet for å gi seg selv til deg, for å uttrykke sin kjærlighet til deg og for å formidle sitt liv og sin kjærlighet gjennom deg.

Det er når Jesus lever sitt liv gjennom oss at vi kan snakke om ekte livskvalitet. Men hvis vi stirrer på et sett regler som dikterer hvordan man skal leve så går man glipp av intimiteten med Jesus, fordi det er umulig å feste blikket på et sett av regler og Jesu ansikt samtidig.