Følgende avsnitt, Romerbrevet 4:13-25, er også oversatt fra The Message. Jeg håper du tar deg tid til å lese det – her formidles det noen fantastiske sannheter!
Det berømte løftet Gud ga Abraham – at han og hans barn skulle eie jorden – ble ikke gitt på grunn av noe Abraham gjorde eller kom til å gjøre. Det var basert på Guds beslutning om å sette alt i rett stand på hans vegne, noe som Abraham gikk inn i når han trodde. Hvis alle som får noe av Gud får det fordi de gjør alt de blir fortalt og sørger for å fylle ut de riktige papirene, så eliminerer det personlig tillit fullstendig, og gjør om løftet til en urokkelig kontrakt. Da er det ikke lenger et hellig løfte, det er en kontrakt med masse liten skrift som sørger for at vi aldri vil være i stand til å innfri kontrakten. Men, hvis det i utgangspunktet ikke eksisterer noen kontrakt – bare et løfte – nemlig Guds løfte – så er ikke du i stand til å bryte det!
Det er derfor at fullbyrdelsen av Guds løfte avhenger fullstendig av å stole på Gud og Hans metoder, og så rett og slett omfavne Ham og det Han gjør. Guds løfte blir rett og slett gitt som en gave. Det er den eneste måten som sikrer at alle kan få del i løftet, både de som følger de religiøse tradisjonene og de som aldri har hørt om disse. For Abraham er vår alles far. Han er ikke vår etniske far – det er å lese historien baklengs. Han er vår trosfar!
Vi kaller Abraham far, ikke fordi han fikk Guds oppmerksomhet fordi han levde som en helgen, men fordi Gud gjorde noe ut av Abraham når han var en middelmådighet. Er ikke dette hva vi alltid leser i ordet; at Gud sier til Abraham: ”Jeg skal gjøre deg til en far for mange folkeslag”? Abraham ble først døpt far og ble deretter en far fordi han våget å stole på at Gud var i stand til å gjøre det bare Gud kan gjøre: Gi de døde livet tilbake, og med et ord skape noe ut av ingenting. Når alt så håpløst ut, så trodde Abraham allikevel, fordi han hadde bestemt seg for å tro, ikke på bakgrunn av det han så han ikke kunne gjøre, men på grunnlag av hva Gud sa han kom til å gjøre. Og dermed ble han gjort til far for mange folkeslag. Gud selv sa til ham: ”Abraham, du kommer til å få en stor familie!”
Abraham fokuserte ikke på sin egen impotens og sa: ”Det er håpløst – denne hundreår gamle kroppen kan aldri få noe barn.” Han brydde seg heller ikke om Saras årtier med ufruktbarhet, for å la det ta motet fra ham. Han drev ikke og småtrippet rundt Guds løfte og spurte smånervøse, skeptiske spørsmål. Han hoppet ut i løftet og ble sterk, og klar for Gud, sikker på at Gud kom til å gjennomføre det Han hadde sagt. Det er derfor det blir sagt: ”Abraham ble erklært rettferdig fordi han trodde Gud ville sørge for alt.” Men, dette gjelder ikke bare Abraham, det er for oss også. Det samme blir sagt om oss når vi omfavner og tror den Ene som ga Jesus livet tilbake når forholdene var like håpløse. Den ofrede Jesus gjorde oss rettferdige for Gud, og satte oss i et rett forhold til Gud.
NB! I denne teksten har jeg oversatt det engelske ordet ”fit” med rettferdig. Egentlig betyr det ”passende”. På norsk har vi uttrykk som: ”Han fant seg en passende kone.” Altså en kone som kunne matche hans stand og opphøyde stilling. Adel gifter seg med adel, kongsslekt med kongslekt osv. Vi er altså nå passende for Gud pga det Jesus gjorde! En forbløffende sannhet!
Les gjerne Abrahams historie i det gamle testamente. Da vil du finne at han hadde sine perioder med vantro, han til og med lo høyt av det Gud sa, fordi han syntes det var så latterlig det Gud ga løfter om. I det gamle testamente får vi det jordiske perspektivet på Abrahams liv. Her i dette avsnittet får vi det himmelske perspektivet – hvor Abraham er dekt av Jesu blod og Guds nåde!
No comments:
Post a Comment