Jakobs Brev

Jakobs brev kan være vanskelig å forstå uten at en kjenner en del historiske fakta. Det første man må være klar over er at brevet er rettet til ”de tolv stammer” i Israel, med andre ord jødene med sine seremonilover og budene. Det andre er at fariseerne, de jødiske skriftlærde, hadde et menneskesyn som minner mye om dagens humanisme. De mente at mennesket kunne hvis det ville leve et rent og hellig liv og dermed være i stand til å etterleve moral budene.

Bak denne tankegangen lå forståelsen av at mennesket er skapt i Guds bilde og de mente derfor at det fantes en guddommelig gnist i alle mennesker som kunne gi dem kraft til å leve rent. Å oppnå den rettferdighet Gud krever ble derfor en utfordring for viljestyrken og evnen til å gjøre de rette valgene. Dessverre finner vi at denne ideen har vært seiglivet og at den lever i beste velgående i dagens kirke.

Jakob tar et kraftig oppgjør med denne forståelsen og i krasse ordlag forklarer han de tolv stammene at de kan ikke bygge sin egen rettferdighet, den kan de bare få gjennom troen på Jesus. Han tar utgangspunkt i hvordan menigheten diskriminerte de fattige, han taler om hvordan tungen vår kan spre gift og at den underforstått blir styrt av hjertet. Er ikke hjertet rent så vil det høres gjennom det vi sier. De som mente at man fikk et rent hjerte av å gjøre de rette tingene ble nå satt til veggs.

Jakob tar også opp forholdet mellom tro og gjerninger. Troen på at man kunne bli rettferdiggjort og helliggjort gjennom gjerninger blir forkastet. Denne type tro skaper bare selvrettferdighet og medfører at de som ikke klarer å leve opp til standarden blir uglesett og betraktet som annenrangs. Jakob peker også på at å tro at noe er sant ikke er det samme som frelsende tro. Den frelsende tro har tillit til at Guds nåde er tilstrekkelig for å bli frelst og leve et rettferdig liv. Han sier også at denne troen produserer gjerninger som har verdi, nettopp fordi det er Gud som arbeider i og gjennom oss med sin skaperkraft når vi tror at Han er vår rettferdighet. Derfor løfter Jakob opp Abraham som et eksempel på denne sannheten.