For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.» (Joh 3.16-21)
De fleste kjenner godt til Joh 3:16 – den lille bibel. De øvrige versene i dette avsnittet gir også mye innsikt i Guds frelsesplan. Jesus kom ikke for å dømme verden. Vi finner heller ikke i det nye testamente at kirken har fått i oppdrag å fordømme verden. Dessverre er det heller det motsatte verden har inntrykk av. Vi er snare til å fordømme abort, homofili, samboerskap og andre ting vi misliker. Sannheten er at vi har fått forsoningens tjeneste (2 kor 5).
Hvorfor kommer ikke mennesker til Jesus og lyset? Det er lett å gjemme seg i mørket, men når vi nærmer oss lyset blir alle våre tilkortkomninger og synd avslørt. Vi er redd for å bli avslørt og stå fram som vi virkelig er, men Jesus sier: ”Jeg har tatt hånd om det, det er ikke noe å frykte fordi jeg har sonet på dine vegne.” Har du for øvrig tenkt over at i edens hage så prøvde Adam og Eva å skjule seg for Gud, mens nå er vårt liv skjult i Kristus?
Ikke misforstå og tro at vi hevder universalisme, altså troen på at alle mennesker er frelst. Ja, vi tror at Jesus har renset alle mennesker. Ja, vi tror at Jesus har sonet all verdens synd. Det som skiller evangeliet fra universalismen er dette: Frelsen er avhengig av tro.
Når du kommer til lyset så går du fra død til liv. Der skjer det ytterligere en forunderlig ting: Dine gjerninger blir gjort i Gud. Vi er nå i denne tilstanden: ”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.” (Gal 2:20)
Tror du at du er elsket og ren? Peter trodde at evangeliet bare var for jødene. Vi er også smittet av denne religiøse tankegangen når vi tror at evangeliet bare er for utvalgte grupper. Det er lett å mene at slike som Hitler og Stalin ville ha vært unntatt fra frelsen.
Den gangen Peter satt på taket og ba, og Gud ga ham et syn hvor dyr av alle slag ble senket ned på en duk, og Gud sa: ”Ta og et”, så nektet Peter. Han trodde ikke at alle var gjort rene ved Jesu offer. Men, Gud insisterte at alt var gjort rent.
Denne utfordringen gjelder også i dag, ikke minst i forhold til våre egne liv. Gud sier til deg: ”Alt ved deg er gjort rent!”. Når du innser at dette er sant om deg, til tross for alle dine feil og mangler, så vil det bli enklere for deg å ta imot og bringe denne dyrebare sannheten videre til andre.
”For så høyt har Gud elsket verden” betyr at det er Hans kjærlighet gjennom Jesus som har bygd bro mellom oss og Ham. Hvem av oss er i stand til å fatte dybden og rekkevidden av denne kjærligheten? Vi kan heldigvis erfare den, og vi kan tro på den.
Vår største utfordring er at vi så gjerne vil gjøre oss fortjent til Guds kjærlighet og velsignelser. Ifølge nåden er dette umulig, og det er det som gjør nåden vanskelig for mange. Vårt kjøtt og vår religiøse natur vil helst ha gjerninger å vise til. Vi liker, som fariseerne, å vise oss fram og skryte av vår lydighet og hvilke velsignelser det utløser. Vi liker så godt å være forbilder for andre i ”tro” og gjerning. Det er også forbløffende mange som hevder at det er en sammenheng mellom gjerninger og helliggjørelse.
Slike budskap ”klør i øret” på mange fordi de appellerer til vår gamle natur. Ta en nærmere titt på gal 2:20, og se at sammenhengen mellom helliggjørelse og egne gjerninger er ikkeeksisterende. Vi lever nå i Kristus, og Han gjør Sine gjerninger i og gjennom oss. Vi er hellige fordi Gud er hellig.
Dessverre havner vi ofte i en posisjon som minner om den sønnen som holdt seg hjemme hos sin far i Lukas 15 hadde. Hans far sa til ham: ”Alt mitt er ditt”. Sønnen hadde aldri innsett den sannheten og hadde nærmest levd i en løgn hvor han trodde han ikke var elsket og måtte gjøre seg fortjent til sin fars velsignelser. Det var nok derfor han var så misunnelig på sin bror som ble feiret som en helt av sin far når han vendte hjem etter å ha levd et utsvevende liv i verden.
Har du tenkt over at når Gud sa at alt som var Hans også tilhørte Hans sønn, så virker det som om Han var overrasket over at sønnen ikke hadde innsett dette. Faren virker nærmest litt forundret over at sønnen ikke kjente Ham bedre. Det kan se ut som om Faren mente at dette burde sønnen ha tatt som en selvfølge. Spørs om ikke vi også er litt beskjedne i vår kristne vandring!
Vi har fått alt i Jesus. Det er ikke noe vi kan gjøre oss fortjent til. Vi er nå sønner og døtre og arvinger. Alt som er Guds er vårt. Frelse, helliggjørelse og velsignelser er av nåde!
No comments:
Post a Comment