Hebreerbrevet 10 gir et usedvanlig vakkert bilde av nåden. Derfor passer det veldig godt nå i forbindelse med julen å gå gjennom noen av de fantastiske sannhetene forfatteren ønsker å formidle i dette kapittelet.
Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne. Ellers hadde de vel holdt opp med å bære fram offer? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd. Men ofrene er hvert år en påminning om synd. For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder (10:1-4).
Her kommer det første varslet om hva den nye pakt inneholder. Ettersom loven ikke gjør noen fullkomne har Gud i sin visdom laget en ny ordning hvor det er mulig å bli fullkommen en gang for alle. Ikke nok med det, men de som blir gjort fullkomne vil ikke lenger ha bevissthet om synd. Vi lever som om det ikke finnes noen lov, og vi trenger heller ikke noen lov fordi:
Slik er den pakten jeg vil opprette med dem i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil gi mine lovbud i deres hjerter og skrive dem i deres sinn (10:16).
I kraft av denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble båret fram som offer én gang for alle (10:10).
En gang for alle betyr selvfølgelig for alltid! Jesu offer er godt nok! La deg derfor ikke narre av disse som hevder ”at det er en pris å betale”, eller at vi må ”ofre et eller annet” for å følge Jesus eller ta del i en åndelig velsignelse. Det de da indirekte sier er at Jesu offer ikke er godt nok.
Syndene deres og all deres urett vil jeg ikke minnes mer. Men der det er tilgivelse for syndene, trengs det ikke lenger noe offer for synd (10:17-18).
Jesus offer er så fullkomment at det var nok med det ene offeret, i motsetning til den gamle pakt hvor det måtte bæres fram årlige syndoffer. Her gjentar forfatteren for tredje gang er vi for alltid er gjort fullkomne, selv om han nå kler denne sannheten i en litt annen språkdrakt. Dette er tydeligvis så viktig og sentralt at forfatteren velger å gjenta denne dyrebare sannheten gang på gang.
Nå kommer vi til et vrient vers:
Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder (10:26).
Hebreerbrevet er skrevet til mennesker som hadde levd under loven hele sitt liv. Ofringene av dyr for å ta bort synd var en så innarbeidet del av deres kultur at de sannhetene forfatteren hevder i dette brevet må ha vært vanskelig å forholde seg til. Vi må også være klar over at synd i den nye pakt er å ikke tro på Jesus.
Det var selvfølgelig fristende for mange jøder å vende tilbake til det gamle velkjente systemet med årlige ofringer og legge seg under loven igjen, men det er det samme som å forkaste Jesus og disse som gjør dette har trampet Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd (10:29).
Vi som er hedninger av fødsel har aldri mottatt loven, med andre ord de ti bud. Allikevel finner vi forbløffende mange kristne som velger å holde fram loven som gode leveregler som vi bør prøve å følge. Dette gjør selvfølgelig ingen fullkomne som vi har sett. I ytterste konsekvens betyr det å forkaste nåden.
Å synde med vitende vilje betyr altså å forkaste Jesus selv om man har lært nåden å kjenne. Jesu offer var det siste offer, og ettersom den gamle pakt er opphevet kan ikke lenger årlig ofringer ta bort synd. Det betyr at ingen offer tar bort synd. Mange pisker seg selv mentalt når de har gjort et feiltrinn i et forsøk på å gjøre et offer eller gjøre bot og på den måten blidgjøre Gud. Det fungerer heller ikke. Gjør du noe dumt, takk heller Jesus for at du fortsatt er fullkommen og fullkomment tilgitt.
I den nye pakt er det bare følgende som gjelder: Min rettferdige skal leve ved tro; (10:38). La derfor Jesus lede deg inn i hvilen hvor du kan være deg selv og hvor du kan overlate til Ham å leve sitt liv gjennom deg. Når du nå for alltid er gjort fullkommen ved å tro sannhetene i den nye pakt kan du med den største selvfølgelighet og frimodighet nærme deg Gud uten frykt og be om hva du vil. Gud er den mest sjenerøse giveren og det er derfor vi feirer jul!
No comments:
Post a Comment