Regjere i livet!

Romerbrevet 5:17 sier: Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.

Her er det mange store sannheter komprimert til et par setninger. Adams fall åpnet opp for synden i denne verden og konsekvensene har vært forbannelse og død. Vi er altså syndere på grunn av en manns fall. I Guds logikk så skal det ikke mer enn en mann til for å endre vår status. Jesus har sørget for at det har skjedd. Vi var altså syndere, ikke fordi vi hadde syndet, men fordi en mann hadde syndet. Da sier Bibelen at vi blir heller ikke rettferdige av det vi gjør, men vi blir rettferdige på grunn av Jesu lydighet.

Når det i dette skriftstedet står ”Mye mer” må jo det bety at det Jesus gjorde mer enn opphevet arven fra Adam. Han ikke bare reparerte skaden; han tilførte også noe mer, noe nytt. Nå kan vi nemlig la Ham leve livet sitt gjennom oss, oppstandelseslivet, nådelivet og Gudslivet. Vi har i tillegg fått kjærlighetens gave, Den Hellige Ånd og selvfølgelig Den Hellige Ånds gaver.

Nå kan vi altså eie livet og få herredømme. I en engelsk oversettelse står det at vi kan regjere i livet. Hvordan får vi denne autoriteten? Det står jo helt klart i dette verset – det kan ikke misforstås – at dette skjer ved at vi TAR IMOT Guds store nåde og rettferdighetens gave. La oss prøve å få oversikten: Altså, først så tar vi imot, og så regjerer vi. Jeg tror de fleste av oss vet hvordan vi tar imot en gave – vi sier JA TAKK! Ole Brumm hadde skjønt nåden. Han sa: ”Ja takk, begge deler!” Han hadde derfor uten problemer både tatt imot Guds store nåde (på engelsk: Guds overflod av nåde) og rettferdighetens gave.

De fleste mennesker tror at vi må arbeide hardt for å oppnå suksess. Verdens suksessformel hviler på to pilarer: Egne anstrengelser og utholdenhet. Det er alltid noen regler, samt noen metoder og teknikker du må følge før du kan begynne å se resultater. Når du slipper taket eller roer ned tempoet så vil prosjektene sakte men sikkert dø hen og bli borte, fordi det er menneskeverk. Verdens system har definitivt smittet kirken og forkludret nådens enkelhet og renhet. Du har sikkert hørt fra prekestolen ”at det er en pris å betale!” eller andre uttrykk som peker på deg og maner til innsats. Nå har vi avslørt at dette er religiøst pisspreik (unnskyld ordbruken)! Jesus har betalt prisen. Vi trenger bare å ta imot, og det er det kjempeviktig at vi nesten daglig blir minnet om. Det er så lett og så fristende og fyre opp maskineriet og fyke av gårde i egen kraft. I hvilen, derimot, kan Jesus begynne å arbeide i oss gjennom oss og da blir det resultater som varer, nemlig forandrede liv i og rundt oss.

Til slutt et bittelite vitnesbyrd fra i går kveld. Da hadde jeg allerede skrevet artikkelen over. Jeg hostet veldig. Slim og kløe i lungene gjorde det umulig å sove, så jeg begynte som vanlig: ”Kjære Gud, kan du være så snill…” og så kom jeg ikke lenger før en mild stemme avbrøt meg og sa: ”Du regjerer i livet, du skal publisere denne sannheten i morgen, nå har du mulighet til å teste den ut.” Dermed endret jeg taktikk: ”Jeg befaler deg hoste å bli borte og dø hen!” Det er nesten ikke til å tro, men hosten ga seg nesten umiddelbart og jeg har sovet godt hele natten. Jeg sier ikke at jeg er blitt helt frisk, jeg småhoster nå, men når jeg trengte det som mest så fungerte det. (Tvileren inni meg hevder at det skyldes en tilfeldighet og at hosten hadde gitt seg uansett. Jeg velger å tro det motsatte.)