Jeg har mange ganger opp gjennom hørt at grunnen til vi ikke opplever vekkelse i Norge er fordi de kristne er sløve, late, egoistiske og materialistiske. Jeg er dypt uenig.
For det første er det dypt respektløst å snakke om mennesker som Gud har løskjøpt med det mest kjære Han har på den måten. Hvis vi er akseptert av Gud på grunn av det Jesus gjorde så er det ikke noe i veien med oss. Vi er fullkomne, nye skapninger. Er det ikke vekkelse så er det i hvert fall ikke vår feil. Å hevde at vi er ansvarsløse og andre nedsettende ting er det samme som å angripe vår nye identitet i Kristus og kalle Gud en løgner.
For det andre er det slik at hvis vi har en tendens til å overgi oss til det verden har å tilby så trenger det ikke å være noe galt i det. Når Gud var ferdig med sitt sjenerøse skaperverk så var Han strålende fornøyd. Alt på jorden er skapt for at vi skal glede oss over det og nyte det. Om det så skulle skje at vi blir mer opptatt av andre ting enn Jesus så er det fordi loven blir forkynt hver eneste søndag fra prekestoler over det ganske land – om ikke direkte så i hvert fall i en eller annen forkledd versjon. Hva er det som gir synden kraft? Jo, det er jo nettopp loven (Romerne 7).
For det tredje så hevder mitt store forbilde Joseph Prince at når han ønsker å fremme modenhet og ansvarlighet i menigheten så forkynner han nåden så klart og radikalt han bare kan. Fordi det er nåden som oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er (Titus 2:11-12)! Med andre ord det er Guds kjærlighet og Hans liv inni deg som transformerer deg innenfra og ut.
For det fjerde så er det i evangeliet og nåden velsignelsene ligger. Velger man lovens vei så legger man seg under forbannelse (Galaterne 3). Der er ikke Guds kraft, bare bøtter og spann av menneskeverk. Jeg tror de fleste er enige om at vekkelse er et resultat av Guds inngripen, og at under og tegn skjer ved Hans kraft. Legg merke til hva Paulus skriver til galaterne: "Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror?" (Gal 3:5).
For det femte bruker foruroligende mange kristne krefter på å uffe seg over de som ikke er kristne. Det skyldes jo selvfølgelig at har de lagt seg under loven hvor religiøsiteten hersker og da er det lett å overse at: ” Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke stiller dem til regnskap for deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet” (2. Kor 5: 18-21).
For det sjette når forkynnere kringkaster budskap som er en god blanding lov og evangelium så skapes det ikke tro i menigheten, fordi ”Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord” (Rom 10:17). Er det lite tro rundt omkring så skyldes det at budskapene ikke er Kristi ord. Å blande lov inn i evangeliet vil alltid utvanne evangeliet og dets kraft.
Det er lett å avsløre når noen forkynner loven, uansett hvor åndelig og riktig det enn måtte høres. Angripes din identitet i Kristus eller du merker at oppmerksomheten rettes mot deg fordi du ikke gjør noe nok eller gjør de gale tingene så er det loven i virksomhet. Det verste med disse som forkynner lov er at de sier ofte kan virke så åndelig - vanligvis er det bare humanisme i forkledning. Du må ta mer ansvar, prioritere riktig, gjøre riktige valg og ta ansvar for dine valg er ofte gjennomgangsmelodien, men det er ikke annet enn humanisme.
No comments:
Post a Comment