Du skal dømme verden

Visste du at du skal sitte sammen med Jesus og dømme verden? Visste du at du skal dømme engler? Paulus minner korinterne om denne viktige sannheten i 1. korinterbrev: ”Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Men når dere skal dømme verden, hvorfor duger dere ikke da til å dømme i småsaker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Kan dere ikke da dømme i jordiske saker?” (6:2-3)

Av konteksten disse versene står i skjønner vi at selv om vi er Guds barn og hellige så har vi ikke nødvendigvis den modenheten som skal til for å utføre denne tjenesten. Det er i denne sammenhengen Paul Anderson-Walsh hevder følgende tanke: Grunnen til at Jesus drøyer med sin gjenkomst er ikke fordi vi ennå ikke har evangelisert hele verden, men fordi vi ennå ikke har nådd den modenhet som istandsetter oss til å kunne dømme i tråd med Guds hjerte.

Husker du Jona som Gud sendte til Ninive for at de som bodde der skulle få muligheten til å omvende seg og bli spart fra Guds dom? Jona reagerte som mange av oss ville ha gjort og mente at innbyggerne ikke fortjente å bli spart. Etter at Gud hadde reddet byen ble Jona sur og satte seg ned i heten og sturet og syntes fryktelig synd på seg selv.

Kjenner du deg igjen? Er du ikke litt enig med Jona at det finnes mennesker som har gjort så grusomme forbrytelser at de fortjener helvete? Tror du følgende ord fra Paulus ikke gjelder for alle: ”For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke stiller dem til regnskap for deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.” (2 Kor 5:19) Det står ikke her, eller for den saks skyld noen andre steder i Bibelen at noen er unntatt fra Guds nåde.

Det ser altså ut som om at Gud i Kristus har tilgitt verden all synd. Det verden mangler for å bli Guds barn er å tro på Jesus, fordi ” Synden er at de ikke tror på meg.” (Joh 16:9). Verdens omvendelse ligger altså nå i at de vender seg fra å ikke tro til tro på Guds sønn. Det var dette budskapet Paulus forkynte, og det er det glade budskap vi kan forkynne. Det som i 2. Kor 5 kalles forsoningens tjeneste. Men, vi kan ikke forkynne noe vi ikke har åpenbaring om selv.

Begynner du skjønne tegninga nå? Det rekker ikke at vi har en forståelse for og tror på Guds nåde, vi må også ha et intimt kjennskap til Hans hjerte før vi vil være i stand til å dømme etter Hans barmhjertighet, medlidenhet og nåde. Når vi gransker kristenheten nøyere og hvilke holdninger som hevdes i de aller fleste forsamlinger i dag vil vi kanskje være tilbøyelig til å være enige om at vi ikke forstår eller kjenner dybden og rekkevidden av Jesu forsoningsverk slik at vi kan dømme rettferdig.

Selv om Jona ikke var enig med Gud visste han mye om Guds hjerte: ”For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du kan endre din plan, så du ikke lar ulykken komme”. ( Jona 4:2) Men, Jona hadde ennå ikke nådd det punktet hvor Guds hjerte hadde smeltet sammen med hans og han dermed kunne identifisere seg med Guds kjærlighet til menneskene.

Det er en progresjon i vår utvikling i nåden. Se hva Johannes skriver: ”Og så vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.” (1 joh 4:16). Legg merke til de to verbene i den første setningen: kjenne og tro. Det er mulig å tro på Guds kjærlighet og ikke kjenne den, og det er mulig å vite at Gud er kjærlighet, men ikke tro det. Når begge disse posisjonene blir ett kan vi bli i Guds kjærlighet og vårt nye hjerte blir samstemt med Hans.