Den som Jesus elsker!

Vi har alle behov for anerkjennelse, for å bli sett og å bli elsket. Når vi søker å få disse behovene møtt av andre mennesker blir vi ofte skuffet. De er ikke fullkomne de heller, og vil i mange tilfeller ha mer enn nok med sitt. Vanligvis er mange kanskje for opptatt av seg selv og sine egne udekte behov til å kunne møte dine på en god måte.

I Johannes evangelium finner vi to litt spesielle passasjer: "En av dem, den disippelen som Jesus hadde kjær, lå ved siden av Jesus ved bordet. Simon Peter nikket til ham for at han skulle spørre hvem han mente" (13:23-24). I et senere kapittel står det: "Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg" (19:26-27).

Elsket Jesus bare en av disiplene? Eller elsket Han en av dem mer enn de andre? Dette stemmer ikke helt med: "For Gud gjør ikke forskjell på folk" (Rom 2:11). Det må finnes en annen forklaring. Hvem er det forfatteren henviser til i Johannes evangeliet? Det er seg selv - Johannes skriver om seg selv i sitt eget evangelium! Johannes hadde innsett at Jesus elsket ham og det ga ham en trygghet og frimodighet sammen med Guds sønn som står fram som et eksempel på hvor nærme Gud ønsker å bringe oss til Ham selv.

Ettersom Johannes hadde denne åpenbaringen var det ham Peter ba spørre Jesus om hvem som kom til å forråde Ham. Det var ham Jesus ga den spesielle oppgaven å ta av seg av Sin egen mor. Dette er nok et eksempel på at Gud tenker ikke slik som oss. I verden blir du forfremmet eller tildelt prestisjeoppdrag på bakgrunn av fortjeneste, dyktighet og trofasthet. Vi finner også dette belønningsregimet i mange kirker. Her, derimot, blir Johannes gitt det forbløffende oppdraget å ta seg av Jesu mor på bakgrunn av at han visste at han var elsket av Guds sønn!

Det er bare Gud som kan elske oss på en slik måte at vi føler oss fullstendig aksepterte og trygge. Han har tid til oss uansett, og Han er opptatt av selv de minste ting i livene våre. Det finnes nesten ikke noe viktigere for Ham enn å lede oss fram til denne erkjennelsen fordi det gleder Ham å se oss trygge og anerkjente. Dessuten vil denne innsikten og følelsen av å være elsket gi oss en helt ny og uant frihet til å leve med hele oss i Hans nærvær. Fordi når vi vet at vi er elsket av Ham vil vi ikke lenger søke andre kilder for å tilfredsstille våre indre lengsler. Vi framstår som trygge mennesker som Han kan betro sine innerste hemmeligheter fordi vi bare er opptatt av Ham, og ikke hva andre synes eller mener om oss. Vi lar oss ikke så lett drive hit og dit fordi vi vil gjøre mennesker til lags. Vi framstår som forutsigbare og trofaste midt i en urolig verden. La deg elske av Gud - det vil forvandle ditt og andres liv!